|
|
|
FNI NEWS
30 vellykkede år med norsk-russisk
fiskeriforvaltning
(30.10.2006) FNIs Forskningsleder
Geir Hønneland har skrevet
jubileumsboken om Den norsk-russiske fiskerikommisjonens 30-årige virke.
"Jubileumsbøker blir ofte litt pompøse, men
hovedkonklusjonen min og dette er helt oppriktig! er at
Kommisjonen har forvaltet fiskebestandene i Barentshavet på en i global
sammenheng meget god måte," sier Hønneland.
Siden 1976
har Norge og Sovjetunionen/Russland forvaltet de viktigste fiskebestandene i
Barentshavet i fellesskap, hovedsakelig gjennom Den blandede
norsk-sovjetiske/russiske fiskerikommisjonen. De første årene
konsentrerte Kommisjonen seg om kvoter, maskevidde og minstemål på
fisk. Etter den kalde krigens slutt ble kontroll inkludert, og i de seneste
årene har fokus dreid mot langsiktige og føre var-baserte
forvaltningsstrategier. Kommisjonsmøtene har utviklet seg fra intime
tostatsforhandlinger til de reneste fagkonferanser, og de er blitt ett av de
viktigste institusjonelle knutepunktene i forholdet mellom Norge og Russland.
Noen skandaler har Hønneland ikke avdekket ved gjennomgangen av
de historiske kildene, men en interessant observasjon han ønsker å
trekke frem, er hvordan Norge og Russlands roller i samarbeidet tildels har
blitt byttet om:
"I dag beklager vi oss på norsk side over russerne som
overfisker kvoten sin, og over at russerne ser ut til å være mer
opptatte av å forsvare nasjonale interesser enn av å drive
bærekraftig ressursforvaltning. På 1970- og 1980-tallet var bildet
motsatt: Norge presset på for høyere kvoter, og sovjeterne klaget
over nordmennenes manglende vilje til å ta hensyn til fiskebestandene. Og
norske medier skrev årlig slik russiske medier gjør i dag
at 'det gikk bra i år også', dvs. at vi klarte å
opprette et høyt kvotenivå på tross av forskernes
anbefalinger. Sovjetiske havforskere foreslo til og med full fangststopp
på slutten av 1980-tallet," forteller Hønneland.
Et annet,
beslektet poeng Hønneland trekker frem, er at Norge etter Sovjetunionens
oppløsning på begynnelsen av 90-tallet kanskje ikke var
tilstrekkelig sensitiv overfor et svekket Russland, og at dette kan ha bidratt
til det nordmennene har oppfattet som en utvikling i nasjonalistisk retning
på russisk side:
"Begynnelsen av 90-tallet var preget av en
voldsom utvidelse av fiskerisamarbeidet, særlig innenfor kontroll og
teknisk regulering. Fra norsk side kjørte man på med stadig nye
initiativer, som f.eks. innføring av obligatorisk sorteringsrist i
torsketrål. Russerne fulgte med, og vi trodde de var enige i alt vi
foreslo. På slutten av 1990-tallet snudde imidlertid stemningen, og til
nordmennenes store overraskelse begynte russerne å anklage Norge for
å ha utnyttet Russlands svekkede stilling til å fremme egne
interesser, diskriminere russiske fiskere, forsøke å kaste dem ut
fra Barentshavet osv."
Hønneland mener at Norge har tatt en viss
selvkritikk for dette, men at det likevel henger igjen en del skepsis i
Russland overfor norske motiver i fiskerisamarbeidet.
Til tross for
slike motsetninger, og til tross for uløste problemer med overfiske og
ulovlig uttak, er det likevel Hønnelands hovedkonklusjon at det
norsk-russiske fiskerisamarbeidet i det store og hele har vært meget
vellykket: "Nordøstarktisk torsk er én av de best forvaltede
torskebestandene i Atlanterhavet, og hvis vi bare får bedre kontroll med
kvoteuttaket, vil Barentstorsken bli den klart best forvaltede torskebestanden
i hele verden," avslutter han.
Jubileumsboken 'Kvotekamp og
kyststatssolidaritet: Norsk-russisk fiskeriforvaltning gjennom 30 år'
vil bli presentert ved åpningen av Kommisjonens møte i
Tromsø i dag.
Mer informasjon
(lenker):
Se
forlagets hjemmeside
for bestillinger og mer informasjon om boken
Prosjektets
hjemmeside (på engelsk)
Brosjyre om FNIs
Nordområdeforskning (PDF, på norsk)
Mer om FNIs forskning
om Nordområdene og Russland (på engelsk)
Mer om FNIs forskning om
fiskeri og andre marine forhold (på engelsk)
Kontaktperson: Geir
Hønneland |
Opp
|
|
|
The Fridtjof Nansen Institute (FNI) is an
independent foundation engaged in research on international environmental,
energy, and resource management politics. The Institute maintains a
multi-disciplinary approach, with main emphasis on political science,
economics, and international law.
|
|
|