Home  About FNI  Research  Publications  Staff  News & events  Contact		FNI NEWS 30 vellykkede år med norsk-russisk fiskeriforvaltning (30.10.2006) FNIs Forskningsleder Geir Hønneland har skrevet jubileumsboken om Den norsk-russiske fiskerikommisjonens 30-årige virke. "Jubileumsbøker blir ofte litt pompøse, men hovedkonklusjonen min – og dette er helt oppriktig! – er at Kommisjonen har forvaltet fiskebestandene i Barentshavet på en i global sammenheng meget god måte," sier Hønneland. Siden 1976 har Norge og Sovjetunionen/Russland forvaltet de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap, hovedsakelig gjennom Den blandede norsk-sovjetiske/russiske fiskerikommisjonen. De første årene konsentrerte Kommisjonen seg om kvoter, maskevidde og minstemål på fisk. Etter den kalde krigens slutt ble kontroll inkludert, og i de seneste årene har fokus dreid mot langsiktige og føre var-baserte forvaltningsstrategier. Kommisjonsmøtene har utviklet seg fra intime tostatsforhandlinger til de reneste fagkonferanser, og de er blitt ett av de viktigste institusjonelle knutepunktene i forholdet mellom Norge og Russland. Noen skandaler har Hønneland ikke avdekket ved gjennomgangen av de historiske kildene, men en interessant observasjon han ønsker å trekke frem, er hvordan Norge og Russlands roller i samarbeidet tildels har blitt byttet om: "I dag beklager vi oss på norsk side over russerne som overfisker kvoten sin, og over at russerne ser ut til å være mer opptatte av å forsvare nasjonale interesser enn av å drive bærekraftig ressursforvaltning. På 1970- og 1980-tallet var bildet motsatt: Norge presset på for høyere kvoter, og sovjeterne klaget over nordmennenes manglende vilje til å ta hensyn til fiskebestandene. Og norske medier skrev årlig – slik russiske medier gjør i dag – at 'det gikk bra i år også', dvs. at vi klarte å opprette et høyt kvotenivå på tross av forskernes anbefalinger. Sovjetiske havforskere foreslo til og med full fangststopp på slutten av 1980-tallet," forteller Hønneland. Et annet, beslektet poeng Hønneland trekker frem, er at Norge etter Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 90-tallet kanskje ikke var tilstrekkelig sensitiv overfor et svekket Russland, og at dette kan ha bidratt til det nordmennene har oppfattet som en utvikling i nasjonalistisk retning på russisk side: "Begynnelsen av 90-tallet var preget av en voldsom utvidelse av fiskerisamarbeidet, særlig innenfor kontroll og teknisk regulering. Fra norsk side kjørte man på med stadig nye initiativer, som f.eks. innføring av obligatorisk sorteringsrist i torsketrål. Russerne fulgte med, og vi trodde de var enige i alt vi foreslo. På slutten av 1990-tallet snudde imidlertid stemningen, og til nordmennenes store overraskelse begynte russerne å anklage Norge for å ha utnyttet Russlands svekkede stilling til å fremme egne interesser, diskriminere russiske fiskere, forsøke å kaste dem ut fra Barentshavet osv." Hønneland mener at Norge har tatt en viss selvkritikk for dette, men at det likevel henger igjen en del skepsis i Russland overfor norske motiver i fiskerisamarbeidet. Til tross for slike motsetninger, og til tross for uløste problemer med overfiske og ulovlig uttak, er det likevel Hønnelands hovedkonklusjon at det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i det store og hele har vært meget vellykket: "Nordøstarktisk torsk er én av de best forvaltede torskebestandene i Atlanterhavet, og hvis vi bare får bedre kontroll med kvoteuttaket, vil Barentstorsken bli den klart best forvaltede torskebestanden i hele verden," avslutter han. Jubileumsboken – 'Kvotekamp og kyststatssolidaritet: Norsk-russisk fiskeriforvaltning gjennom 30 år' – vil bli presentert ved åpningen av Kommisjonens møte i Tromsø i dag. Del: Mer informasjon (lenker):   Se forlagets hjemmeside for bestillinger og mer informasjon om boken   Prosjektets hjemmeside (på engelsk)   Brosjyre om FNIs Nordområdeforskning (PDF, på norsk)   Mer om FNIs forskning om Nordområdene og Russland (på engelsk)   Mer om FNIs forskning om fiskeri og andre marine forhold (på engelsk)   Kontaktperson: Geir Hønneland Opp		The Fridtjof Nansen Institute (FNI) is an independent foundation engaged in research on international environmental, energy, and resource management politics. The Institute maintains a multi-disciplinary approach, with main emphasis on political science, economics, and international law.
			Fridtjof Nansen Institute P.O. Box 326, 1326 Lysaker, Norway. Tel: (+47) 67111900 / E-mail: post (+@fni.no)