|
|
|
FNI NEWS
Norsk-russisk miljøvernsamarbeid gjennom 20
år
(24.11.2008) FNI-forskerne Geir
Hønneland og Lars Rowe har skrevet
jubileumsbok om Den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonens
20-årige virke. Kommisjonen har oppnådd viktige resultater, og har
også vært av betydning for norsk-russiske politiske relasjoner
generelt, finner forfatterne.
Miljøvernkommisjonen ble
formelt opprettet i 1988, ansporet av forurensningen fra nikkelverket i
Petsjenga og den generelle avspenningen mellom øst og vest.
Kommisjonens arbeid har utviklet seg dynamisk. Helt i begynnelsen var
nikkelsaken dominerende, men atomsikkerhet ble tidlig også et viktig
tema. Utover på 90-tallet ble begge disse store sakene mindre sentrale
for Kommisjonen, og i stedet vokste den nye hovedsatsingen "Renere produksjon"
frem, et opplæringsprogram for avfallsminimering og ren teknologi.
Samtidig vokste også bevaring av biologisk mangfold og kulturvern frem
som viktige arbeidsområder. Fra rundt årtusenskiftet har en
større del av Kommisjonens fokus flyttet seg til havs, med samarbeid om
oljevernberedskap og vern av havmiljøet og de rike naturressursene i
Barentshavet. De siste årene har "Renere produksjon"-programmet og
samarbeid om kulturminnevern vært på vei ut igjen, og tendensen ved
20-årsjubileet er at kommisjonenes arbeid konsolideres rundt
havmiljø og det grensenære samarbeidet.
En annen viktig
trend ved 20-årsjubileet er at den russiske parten blir en stadig
viktigere premissleverandør for arbeidet, og at Russland i større
grad tar ansvar for finansieringen av egne aktiviteter.
Etter en
kronologisk og tematisk gjennomgang av Kommisjonens arbeid, konkluderer
Hønneland og Rowe med at samarbeidet på de fleste områdene
har vært vellykket. Forskningssamarbeidet har kanskje vært det som
har fungert aller best, men også kulturminnevernsamarbeidet, "Renere
produksjon"-programmet og det grensenære programmet vurderes som
vellykkede. På noen områder, og mest tydelig for to storsatsinger
som nikkelsaken og renseanlegget for flytende radioaktivt avfall i Murmansk,
har resultatene derimot vært langt mer beskjedne enn man håpet
på.
Ifølge forfatterne oppfattes samarbeidet fra beggge
land som godt og ryddig, og ifølge russiske miljøbyråkrater
er det bilaterale samarbeidet med Norge blant de beste og mest konkrete de er
involvert i. Fra norsk side er miljøvern ett av de politiske
områdene hvor samarbeidet med Russland er best utbygget. Dette har, i
tillegg til antatt miljøeffekt, også vært en stabil og
positiv komponent i de politiske relasjonene mellom Norge og Russland generelt,
gjennom 20 nokså turbulente år i russisk-vestlige forbindelser.
Mer informasjon
Om
boken:
Referanse: Geir Hønneland og Lars
Rowe, Fra svarte skyer til helleristninger: Norsk-russisk
miljøvernsamarbeid gjennom 20 år. Trondheim, Tapir Akademisk
Forlag, 2008, 186 s. ISBN 978-82-519-2337-8
> For mer informasjon og
bestillinger, se Tapirs presentasjon >
Se Miljøverndepartementets nyhetsmelding om boken
On
forfatterne:
Geir
Hønneland er forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt og
professor II ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø.
Han arbeider særlig med internasjonal miljø- og ressursforvaltning
i nordområdene, og har deltatt i evalueringer av både
atomsamarbeidet med Russland og Miljøvernkommisjonen.
Lars Rowe er historiker og forsker ved Fridtjof
Nansens Institutt, hvor han skriver doktorgradsavhandling om nikkelverkene i
Petsjenga. Han har deltatt i flere evalueringer av samarbeidet med Russland,
bl.a. evalueringen av Miljøvernkommisjonen.
Om
forskningen:
Les mer om FNIs
nordområdeforskning (på engelsk)
Last ned FNIs
brosjyre om instituttets nordområdeforskning (PDF, på
norsk) |
Opp
|
|
|
The Fridtjof Nansen Institute (FNI) is an
independent foundation engaged in research on international environmental,
energy, and resource management politics. The Institute maintains a
multi-disciplinary approach, with main emphasis on political science,
economics, and international law.
|
|
|