Home  About FNI  Research  Publications  Staff  News & events  Contact		FNI NEWS Hvem bestemmer over frøene? (22.12.2010) I mange fattige land kan bondens rett til å forvalte frø i jordbruket være en livsforsikring. Denne retten er essensiell for å bevare artsmangfoldet i verden. Et prosjekt ledet av FNI ser nærmere på bønders rettigheter til å forvalte sortsmangfoldet i landbruket. Her står både fattigdomsreduksjon og biologisk mangfold sentralt. To tredjedeler av de 1,2 milliarder fattigste menneskene i verden lever i rurale områder og er avhengige av tradisjonelt jordbruk. De har ikke økonomi til å kjøpe kommersielt tilgjengelige frøsorter, eller innsatsfaktorene som trengs for å dyrke dem. Til gjengjeld har de ofte lang erfaring og mye kunnskap knyttet til mangfoldet av lokale sorter innen for eksempel korn, poteter, grønnsaker og frukt. Ved å dyrke og videreutvikle disse sortene er de med på å bevare og videreutvikle det globale artsmangfoldet, som danner grunnlaget for verdens matproduksjon. Seniorforsker Regine Andersen fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) leder et prosjekt som ser nærmere på bønders rettigheter til å forvalte sortsmangfoldet i landbruket. I dette prosjektet står både fattigdomsreduksjon og biologisk mangfold sentralt. Studerer gode eksempler – Dessverre kompliserer regelverkene ofte bøndenes rett til å forvalte de frøene de bruker, forklarer Andersen. Bøndenes rettigheter er en del av den såkalte plantetraktaten, som ligger under FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO. – I dette prosjektet ser vi på vellykkede eksempler som viser hva bøndenes rettigheter kan bety i praksis. I tillegg ønsker vi å forstå hvordan NGO-er og andre kan bidra til at disse rettighetene realiseres, sier hun. Regelverket begrenser Andersen forklarer at det eksisterende regelverket knyttet til forvaltning av frø i stadig større grad tilgodeser frøindustrien, blant annet med mål om å skape nye sorter med større yteevne. – Det finnes patentrettigheter og planteforedlerrettigheter som kompenserer planteforedlerne for innsatsen og oppmuntrer innovasjon innen planteforedlingen, men disse rettighetene gjør det i mange land vanskeligere for bønder som arbeider med sortsmangfold, sier Andersen. Slike regler begrenser i en rekke land bøndenes lovlige muligheter til å bytte og selge frø seg i mellom, og stadig flere land vedtar slike regler, ofte som følge av bilaterale og regionale handelsavtaler med land og regioner i nord. Foreløpig fortsetter likevel denne sedvanepraksisen på landsbygda i de fleste utviklingsland, selv der den er ulovlig, og det er et spørsmål om tid når regjeringer vil sette mer makt bak disse reglene. – I tillegg kommer reguleringer knyttet til godkjenning av plantesorter og kvalitet på frø. Slike reguleringer skal sikre forutsigbarhet og kvalitet i landbruket, men samtidig hindrer de bønder i å bytte eller omsette det store mangfold av sorter som ikke er godkjent gjennom dette regelverket. Rettigheter fører til bedre inntjening Forskningsprosjektet har pågått siden 2007 og omfatter blant annet analyser i en rekke land, og identifisering av beste praksis. – Bedre rettigheter styrker fattige bønders evne til å livnære seg. Vi ser på hvordan enkelte lokalsamfunn har klart å ta tak i disse utfordringene, og forsøker å forstå hvilke faktorer som var avgjørende for å lykkes, sier Andersen. Forskerne har besøkt lokalsamfunn i blant annet Nepal, Filippinene og Peru, og har gjennom samarbeidspartnere i Etiopia, Syria, Zimbabwe og Mali samlet informasjon. – En av suksesshistoriene er fra landsbyer i Nepal, der befolkningen har funnet nye måter å utvikle og bruke mangfoldet av «gamle» sorter på. Dette har ført til bedre inntjening for bøndene, forklarer Andersen. Nå jobber hun med å ferdigstille en bok som skal presentere de forskjellige suksesshistoriene. Verden trenger mangfold Bønders rettigheter til å forvalte frø er ikke bare viktige for å redusere fattigdom, men også for å opprettholde det biologiske mangfoldet i landbrukssorter og dermed matsikkerheten i verden. – Bønder trenger å bytte frø seg i mellom for å kunne bevare og videreutvikle biodiversiteten, hevder Andersen. – Det er ikke nok å ha genbanker. Artene må dyrkes og leve videre for ikke å miste egenskapene sine. I tillegg er det knyttet mye kunnskap til sortene og bøndenes arbeid. Derfor er hun opptatt av at lovverket blir slik at bøndene belønnes for dette bidraget, slik det er nedfelt i Plantetraktaten. – Sortsmangfoldet er grunnlaget for den globale matsikkerheten og for all matproduksjon i verden. Bøndenes rettigheter er essensielle både for bevaring og bærekraftig bruk av det globale sortsmangfoldet, understreker Andersen. Jobber for å endre regler I Norge har forskerne nylig fått gjennomslag for at regelverket ble myket opp. – Siden 30. april i år er det tillatt for norske bønder å bytte og selge frø av blant annet gamle sorter seg i mellom når dette ikke foregår kommersielt, sier Andersen. – I Europa er dette ikke tillatt, og bare sorter som er godkjent av regelverket kan selges gjennom offisielt godkjente såvareforretninger. Andersen forklarer at ingen av de norske aktørene ønsker strenge begrensninger på dette området, men at vi er forpliktet til å følge EU, siden det er omfattet av EØS. Skrevet av: Karin Totland og først publisert på forskning.no 21.12.2010. Gjengitt med tillatelse. Share: Mer informasjon:   Les mer om FNIs forskning om biologisk mangfold (på engelsk)   Kontaktperson: Regine Andersen Top		The Fridtjof Nansen Institute (FNI) is an independent foundation engaged in research on international environmental, energy, and resource management politics. The Institute maintains a multi-disciplinary approach, with main emphasis on political science, economics, and international law.
			Fridtjof Nansen Institute P.O. Box 326, 1326 Lysaker, Norway. Tel: (+47) 67111900 / E-mail: post (+@fni.no)