|
  |
|
Fridtjof
Nansen (1861-1930)
Fridtjof Nansen var en norsk polarfarer,
vitenskapsmann, diplomat, humanist og fredsprisvinner.
Nansen ble
berømt i 1880- og 1890-årene for sine arktiske ekspedisjoner, som
han beskrev i detalj gjennom en rekke bokutgivelser, ofte illustrert av ham
selv. Han spilte en nøkkelrolle under den vellykkede oppløsningen
av den svensk-norske unionen i 1905, og ble Norges første
ambassadør til Storbritannia. Senere ga han viktige bidrag til dannelsen
av vitenskapsdisiplinen fysisk oseanografi, og etter 1. Verdenskrig viet han
mye av livet sitt til arbeidet for krigsfanger, flyktninger og sultofre. Dette
gjorde han både som representant for Folkeforbundet, og på eget
initiativ. For sin humanitære innsats ble Fridtjof Nansen tildelt Nobels
Fredspris i 1922.
Fridtjof Nansen boode på
Polhøgda fra huset sto ferdig i 1901
til hans død i mai 1930. Nansens grav ligger i hagen foran
huset.
Mer informasjon om Fridtjof Nansen på
norsk:
I Norsk
Polarhistories artikkel om Fridtjof Nansen er det samlet mye
informasjon om Nansen som polarfarer.
Fridtjof Nansens biografi
på Wikipedia.
Nasjonalbiblioteket har en
nettbasert database med 3500
fotografier fra Fridtjof Nansens liv og virke.
|
|
|
Fridtjof Nansens
Institutt (FNI) er en uavhengig institusjon som utfører
forskning om internasjonal miljø-, energi- og
ressursforvaltningspolitikk. Instituttet benytter en tverrfaglig
tilnærming, men med hovedvekt på statsvitenskap og folkerett. FNI
holder til på Polhøgda, Fridtjof Nansens hjem.
|

  |
|