|
|
|
En
virtuell rundtur på Polhøgda
Polhøgda var hjemmet til den
berømte polarfareren, vitenskapsmannen, diplomaten, humanisten og
fredsprisvinneren Fridtjof Nansen (1861-1930)
Siden 1958 huser bygget Fridtjof Nansens
Institutt. Nedenfor har vi samlet et knippe bilder av huset og ulike
objekter som er å finne på Polhøgda.
>
Eksteriørbilder >
Interiørbilder > Veggmaleriene i
Spisestuen > Den unge Nansen: Polarfarer og
vitenskapsmann > Nansens koner > Senere år: Diplomat og humanist
EKSTERIØRBILDER

|
Polhøgda om
sommeren
Byggingen av Nansen-familiens nye hus på
Polhøgda startet i april 1900. Huset sto ferdig i august 1901, og
Fridtjof Nansen flyttet inn med sin gravide kone og tre barn.
Det var
Nansen selv som hadde tegnet huset, med profesjonell hjelp fra arkitekt Hjalmar
Welhaven. Nansen ønsket å bygge et hus i 'norsk slottsstil, i
sten'. Endringer underveis gjorde bygget mindre slottsaktig, og i stedet mer
inspirert av Lawnhurst, hjemmet til hans venn Henry Simon, nær Manchester
i England. Ved å gi Polhøgda et snev av engelsk herregård,
fikk Nansen et hjem som var både representativt og staselig, og med god
plass til sosiale tilstelninger.
Fra utsiden kan bygget minne om tidlig
italiensk renessanse, mens formen på vinduene og tårnet minner om
middelalderkirker og -slott fra Romantikken.
|

|
Polhøgda om
vinteren
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
|

|
Polhøgda om
våren
|

|
Mot
gårdsplassen
Med hovedinngangen.
Foto: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Fridtjof Nansens
grav
Fridtjof Nansen døde hjemme 13. mai 1930 mens han satt
og nøt vårsolen på balkongen i bakgrunnen av dette
fotografiet.
Før han døde hadde Nansen sagt klart ifra om
at han ikke ønsket en kirkelig begravelse. Han ønsket å bli
begravd i hagen, 'under godbjørka mi', som han skal ha uttrykt seg.
På begynnelsen av 1930-tallet var private begravelser ikke tillatt i
Norge, og det tok Nansen-familien og Det Norske Videnskapakademi seks år
å få tillatelse til å anlegge en privat gravplass for den
avdøde nasjonalhelten.
Fridtjof Nansens sønn, arkitekt Odd
Nansen, hadde laget tegninger for et enkelt gravsted, og disse ble godkjent av
myndighetene. Våren 1937 ble urnen med Fridtjof Nansens aske endelig
flyttet til den nye graven i helningen på sørsiden av huset, og
satt ned under en enkel seremoni.
Foto: Jan Dalsgaard
Sørensen
|
INTERIØRBILDER
|
|

|
Peisestuen i 1.
etasje
Den engelske herregårdsstilen er åpenbar i den
store Peisestuen sentralt i bygningen, med sine to etasjer, galleri oppe og
åpne peis.
Her ble det ofte avholdt store og små fester fo
slektninger og nære venner, og Eva Nansens huskonserter var
berømte.
Nesten alle de møblene, bildene osv. som finnes
på Polhøgda i dag er innkjøpt etter 2.
verdenskrig.
Foto: Maryanne Rygg
|

|
Galleriet i 2.
etasje
På Nansens tid var det soverom i rommene rundt
galleriet. Nå er disse gjort om til kontorer.
Foto: Maryanne
Rygg
|

|
Spisestuen
Med
Erik Werenskiolds veggmalerier som illustrerer den norske folkesangen 'Liti
Kjersti'. (Se nedenfor for detaljerte fotografier av
veggmaleriene)
Foto: Maryanne Rygg
|

|
Damesalongen
Med Erik Werenskiolds
portrett av Fridtjof Nansen, malt etter hans død.
Foto:
Maryanne Rygg
|

|
Tårnværelset
Fra arbeidsværelset i
tårnet hadde Fridtjof Nansen en nydelig utsikt til Fornebu og
Oslofjorden. Når han arbeidet her var det stående ordre om ikke
å forstyrre ham. Rommet er bevart mer eller mindre slik det var da Nansen
døde i 1930.
Foto: Jan Dalsgaard
Sørensen
|
VEGGMALERIENE I SPISESTUEN

|

|

|
Spisestuen har et lyst og lett preg, mye takket
være Erik Werenskiolds veggmalerier, en illustrasjon til folkevisen 'Liti
Kjersti', som han malte i 1904-1907. Denne visen handler om lille Kjersti som
blir forført av alvekongen, føder hans barn, bergtas, får
'villarkonn' (glemselsdrikken) og således glemmer
jordelivet.
Fotografier: Jan Dalsgaard
Sørensen
|
DEN UNGE NANSEN:
POLFARER OG VITENSKAPSMANN

|
Portrett,
1889
Av L. Szacinski, Christianias ledende fotograf, som også
smykket seg med tittelen 'hoffotograf'. Det var bare naturlig at han også
var Nansenfamiliens fotograf.
Det store portrettet som henger på
Polhøgda er datert 1896, men er faktisk tatt i 1889, rett etter Nansens
tilbakekomst fra ekspedisjonen til Grønland.
Foto: Jan
Dalsgaard Sørensen
|

|
Portrett,
1893
Nansen klar for sin store Nordpolekspedisjon.
Tegnet av
Nansens livslange venn Erik Werenskiold.
Avfotografering:
Børre Høstland. © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og
design
|

|
Fram-ekspedisjonen
Nansens støvler og kniv
fra Framekspedisjonen til Polhavet 1893-96. Støvlene er til utlån
fra Frammuseet, mens kniven er en gave fra skuespiller Knut Wigert som
portretterte Nansen i en film fra 1968.
Foto: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Hjemover fra
Arktis
Etter sin mirakuløse redning i 1896 reiser Nansen
sørover langs norskekysten, og får heltevelkomst i hver havn. Her
sees han ombord i Sir George Baden-Powells yacht Otaria, på vei
sørover mot Tromsø. Nansens kone Eva har kommet nordover for
å være sammen med ham.
Foto: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Heltene fra
Fram
En minneplate for deltakerne 'Den norske Nordpolexpedition
1893-1896'.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
|

|
Portrett,
1897
Av London-fotografen Henry van der Weyde, tatt i 1897, noen
få måneder etter at Nansen var kommet tilbake fra
Framekspedisjonen.
Avfotografering: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Batymetrisk kart over
Polhavet
av Dr. Fridtjof Nansen
Under hele
Framekspedisjonen sørget Nansen for å holde mannskapet travelt
opptatt med vitenskapelig arbeid, bl.a. måling av havdybdene. Dette
kartet over havdybdene i Polhavet var ett av mange vitenskapelige resultater
som Nansen publiserte etter hjemkomsten.
|

|
Vitenskapelig
arbeide
Nansen brukte mange år på å gå
gjennom de vitenskapelige resultatene fra Framekspedisjonen før han
publiserte dem i 6-bindsverket 'The Norwegian North Polar Expedition 1893-1896:
Scientific results edited by Fridtjof Nansen', som utkom 1900-1906. Dette
kartet, som viser Frams ferd gjennom Karahavet, er én av flere
foreløpige utgaver, og er av Nansen påført mange
håndskrevne rettelser og kommentarer.
|
NANSENS
KONER

|
Eva
Nansen
Nansen giftet seg med Eva Sars i 1889, og de fikk fem barn
sammen. Eva var en dyktig operasanger, og også en pioner innen skisport
for kvinner. Hennes tidlige død i 1907 var et hardt slag for
Nansen.
Dette fotografiet er tatt i Stockholm i 1895, under Evas siste
konsertturne. Fridtjof Nansen hadde det i sitt tårnværelse, hvor
bildet fremdeles står i dag.
Avfotografering: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Sigrun
Nansen
Sigrun Munthe ble Fridtjof Nansens andre kone i 1919, men
tilbragte mange ulykkelige og ensomme dager på Polhøgda mens
Nansen var borte på humanitære og diplomatiske oppdrag.
Man
tror Nansen og Sigrid hadde et romantisk forhold allerede før Eva
Nansens død, og dette litografiet, tegnet av Nansen selv, er trolig fra
rundt 1905.
Avfotografering: Jan Dalsgaard
Sørensen
|
SENERE ÅR:
DIPLOMAT OG HUMANIST

|
Ambassadør
Etter Norges uavhengighet i 1905
ble Nansen Norges første utsending til Storbritannia, og han bodde i
London 1906-08.
Hans ambassadøruniform finnes fremdeles på
Polhøgda.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
|

|
Nansenpasset
I
1921 ble Nansenpasset introdusert, et identitetskort for statsløse
flyktninger. Dokumentet var anerkjent av mange europeiske stater, og hjalp
mange hundretusen flyktninger å emigrere til land som ville ta imot
dem.
Eksemplaret som finnes på Polhøgda ble utstedt av
bulgarske myndigheter i 1928 til den opprinnelig russiske flyktningen Pavel
Kiprianovitch Kastorny, og gjorde det mulig for ham å emigrere til
Frankrike.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
|

|
Kart over
Spitsbergen
Selv i sine senere år mistet Nansen aldri sin
interesse for polarområdene og for vitenskap. Han tegnet dette
kunstferdige kartet over Svalbard til sin mange år forsinkede bok 'En
ferd til Spitsbergen' som utkom i 1920. Med håndskrevne
blyantnotater.
Avfotografering: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Nobels
fredspris
Fredsprisen tildelt Fridtjof Nansen. Han vil bruke den
til det internationale hjælpearbeide. "Den næste krig blir Europas
undergang".
Morgenbladet, 11. desember
1922
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
|

|
Selvportrett, Julen
1924
Til John Gorovin(?) med hjertelige ønsker for
1925, i takknemmelighet for hans helhjertede og verdifulle samarbeid i de
forgangne år fra Fridtjof Nansen
Avfotografering: Jan
Dalsgaard Sørensen
|

|
Portrett
Malt av Nansens venn og nabo, maleren Erik
Werenskiold, i 1938, åtte år etter Nansens
død.
Avfotografering: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Portrett
Av
Erik Werenskiold, rundt1924.
Denne tegningen ble oppdaget på
loftet på Polhøgda på 1980-tallet, og er derfor
sannsynligvis det eneste Nansen-portrettet som har vært på
Polhøgda helt siden Nansens dager.
Avfotografering: Jan
Dalsgaard Sørensen
|

|
Portrett
Av
Dagfin Werenskiold, Erik Werenskiolds sønn, sannsynligvis i
1924.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
|

|
Selvportrett,
1930
Litografi, 1930. Ektheten er attestert av Fridtjof Nansens
sønn Odd Nansen.
Avfotografering: Jan Dalsgaard
Sørensen
|

|
Nansen
dør
Professor Fridtjof Nansen er imiddags plutselig
avgått ved døden av hjertelammelse i sitt hjem på
Lysaker
Aftenposten, 13. mai 1930
Avfotografering: Jan
Dalsgaard Sørensen
|
Alle fotografier kan brukes fritt, på
betingelse av at fotografen og Fridtjof Nansens Institutt
krediteres.
> Mer
informasjon om Polhøgda
|
|
|