Hjem  Om FNI  Kontakt		En virtuell rundtur på Polhøgda Polhøgda var hjemmet til den berømte polarfareren, vitenskapsmannen, diplomaten, humanisten og fredsprisvinneren Fridtjof Nansen (1861-1930) Siden 1958 huser bygget Fridtjof Nansens Institutt. Nedenfor har vi samlet et knippe bilder av huset og ulike objekter som er å finne på Polhøgda.  Del:     > Eksteriørbilder > Interiørbilder > Veggmaleriene i Spisestuen > Den unge Nansen: Polarfarer og vitenskapsmann > Nansens koner > Senere år: Diplomat og humanist EKSTERIØRBILDER Polhøgda om sommeren Byggingen av Nansen-familiens nye hus på Polhøgda startet i april 1900. Huset sto ferdig i august 1901, og Fridtjof Nansen flyttet inn med sin gravide kone og tre barn. Det var Nansen selv som hadde tegnet huset, med profesjonell hjelp fra arkitekt Hjalmar Welhaven. Nansen ønsket å bygge et hus i 'norsk slottsstil, i sten'. Endringer underveis gjorde bygget mindre slottsaktig, og i stedet mer inspirert av Lawnhurst, hjemmet til hans venn Henry Simon, nær Manchester i England. Ved å gi Polhøgda et snev av engelsk herregård, fikk Nansen et hjem som var både representativt og staselig, og med god plass til sosiale tilstelninger. Fra utsiden kan bygget minne om tidlig italiensk renessanse, mens formen på vinduene og tårnet minner om middelalderkirker og -slott fra Romantikken. Polhøgda om vinteren Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Polhøgda om våren Mot gårdsplassen Med hovedinngangen. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Fridtjof Nansens grav Fridtjof Nansen døde hjemme 13. mai 1930 mens han satt og nøt vårsolen på balkongen i bakgrunnen av dette fotografiet. Før han døde hadde Nansen sagt klart ifra om at han ikke ønsket en kirkelig begravelse. Han ønsket å bli begravd i hagen, 'under godbjørka mi', som han skal ha uttrykt seg. På begynnelsen av 1930-tallet var private begravelser ikke tillatt i Norge, og det tok Nansen-familien og Det Norske Videnskapakademi seks år å få tillatelse til å anlegge en privat gravplass for den avdøde nasjonalhelten. Fridtjof Nansens sønn, arkitekt Odd Nansen, hadde laget tegninger for et enkelt gravsted, og disse ble godkjent av myndighetene. Våren 1937 ble urnen med Fridtjof Nansens aske endelig flyttet til den nye graven i helningen på sørsiden av huset, og satt ned under en enkel seremoni. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen INTERIØRBILDER Peisestuen i 1. etasje Den engelske herregårdsstilen er åpenbar i den store Peisestuen sentralt i bygningen, med sine to etasjer, galleri oppe og åpne peis. Her ble det ofte avholdt store og små fester fo slektninger og nære venner, og Eva Nansens huskonserter var berømte. Nesten alle de møblene, bildene osv. som finnes på Polhøgda i dag er innkjøpt etter 2. verdenskrig. Foto: Maryanne Rygg Galleriet i 2. etasje På Nansens tid var det soverom i rommene rundt galleriet. Nå er disse gjort om til kontorer. Foto: Maryanne Rygg Spisestuen Med Erik Werenskiolds veggmalerier som illustrerer den norske folkesangen 'Liti Kjersti'. (Se nedenfor for detaljerte fotografier av veggmaleriene) Foto: Maryanne Rygg Damesalongen Med Erik Werenskiolds portrett av Fridtjof Nansen, malt etter hans død. Foto: Maryanne Rygg Tårnværelset Fra arbeidsværelset i tårnet hadde Fridtjof Nansen en nydelig utsikt til Fornebu og Oslofjorden. Når han arbeidet her var det stående ordre om ikke å forstyrre ham. Rommet er bevart mer eller mindre slik det var da Nansen døde i 1930. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen VEGGMALERIENE I SPISESTUEN         Spisestuen har et lyst og lett preg, mye takket være Erik Werenskiolds veggmalerier, en illustrasjon til folkevisen 'Liti Kjersti', som han malte i 1904-1907. Denne visen handler om lille Kjersti som blir forført av alvekongen, føder hans barn, bergtas, får 'villarkonn' (glemselsdrikken) og således glemmer jordelivet. Fotografier: Jan Dalsgaard Sørensen DEN UNGE NANSEN: POLFARER OG VITENSKAPSMANN Portrett, 1889 Av L. Szacinski, Christianias ledende fotograf, som også smykket seg med tittelen 'hoffotograf'. Det var bare naturlig at han også var Nansenfamiliens fotograf. Det store portrettet som henger på Polhøgda er datert 1896, men er faktisk tatt i 1889, rett etter Nansens tilbakekomst fra ekspedisjonen til Grønland. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Portrett, 1893 Nansen klar for sin store Nordpolekspedisjon. Tegnet av Nansens livslange venn Erik Werenskiold. Avfotografering: Børre Høstland. © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Fram-ekspedisjonen Nansens støvler og kniv fra Framekspedisjonen til Polhavet 1893-96. Støvlene er til utlån fra Frammuseet, mens kniven er en gave fra skuespiller Knut Wigert som portretterte Nansen i en film fra 1968. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Hjemover fra Arktis Etter sin mirakuløse redning i 1896 reiser Nansen sørover langs norskekysten, og får heltevelkomst i hver havn. Her sees han ombord i Sir George Baden-Powells yacht Otaria, på vei sørover mot Tromsø. Nansens kone Eva har kommet nordover for å være sammen med ham. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Heltene fra Fram En minneplate for deltakerne 'Den norske Nordpolexpedition 1893-1896'. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Portrett, 1897 Av London-fotografen Henry van der Weyde, tatt i 1897, noen få måneder etter at Nansen var kommet tilbake fra Framekspedisjonen. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Batymetrisk kart over Polhavet av Dr. Fridtjof Nansen Under hele Framekspedisjonen sørget Nansen for å holde mannskapet travelt opptatt med vitenskapelig arbeid, bl.a. måling av havdybdene. Dette kartet over havdybdene i Polhavet var ett av mange vitenskapelige resultater som Nansen publiserte etter hjemkomsten. Vitenskapelig arbeide Nansen brukte mange år på å gå gjennom de vitenskapelige resultatene fra Framekspedisjonen før han publiserte dem i 6-bindsverket 'The Norwegian North Polar Expedition 1893-1896: Scientific results edited by Fridtjof Nansen', som utkom 1900-1906. Dette kartet, som viser Frams ferd gjennom Karahavet, er én av flere foreløpige utgaver, og er av Nansen påført mange håndskrevne rettelser og kommentarer. NANSENS KONER Eva Nansen Nansen giftet seg med Eva Sars i 1889, og de fikk fem barn sammen. Eva var en dyktig operasanger, og også en pioner innen skisport for kvinner. Hennes tidlige død i 1907 var et hardt slag for Nansen. Dette fotografiet er tatt i Stockholm i 1895, under Evas siste konsertturne. Fridtjof Nansen hadde det i sitt tårnværelse, hvor bildet fremdeles står i dag. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Sigrun Nansen Sigrun Munthe ble Fridtjof Nansens andre kone i 1919, men tilbragte mange ulykkelige og ensomme dager på Polhøgda mens Nansen var borte på humanitære og diplomatiske oppdrag. Man tror Nansen og Sigrid hadde et romantisk forhold allerede før Eva Nansens død, og dette litografiet, tegnet av Nansen selv, er trolig fra rundt 1905. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen SENERE ÅR: DIPLOMAT OG HUMANIST Ambassadør Etter Norges uavhengighet i 1905 ble Nansen Norges første utsending til Storbritannia, og han bodde i London 1906-08. Hans ambassadøruniform finnes fremdeles på Polhøgda. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Nansenpasset I 1921 ble Nansenpasset introdusert, et identitetskort for statsløse flyktninger. Dokumentet var anerkjent av mange europeiske stater, og hjalp mange hundretusen flyktninger å emigrere til land som ville ta imot dem. Eksemplaret som finnes på Polhøgda ble utstedt av bulgarske myndigheter i 1928 til den opprinnelig russiske flyktningen Pavel Kiprianovitch Kastorny, og gjorde det mulig for ham å emigrere til Frankrike. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Kart over Spitsbergen Selv i sine senere år mistet Nansen aldri sin interesse for polarområdene og for vitenskap. Han tegnet dette kunstferdige kartet over Svalbard til sin mange år forsinkede bok 'En ferd til Spitsbergen' som utkom i 1920. Med håndskrevne blyantnotater. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Nobels fredspris Fredsprisen tildelt Fridtjof Nansen. Han vil bruke den til det internationale hjælpearbeide. "Den næste krig blir Europas undergang". Morgenbladet, 11. desember 1922 Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Selvportrett, Julen 1924 Til John Gorovin(?) med hjertelige ønsker for 1925, i takknemmelighet for hans helhjertede og verdifulle samarbeid i de forgangne år fra Fridtjof Nansen Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Portrett Malt av Nansens venn og nabo, maleren Erik Werenskiold, i 1938, åtte år etter Nansens død. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Portrett Av Erik Werenskiold, rundt1924. Denne tegningen ble oppdaget på loftet på Polhøgda på 1980-tallet, og er derfor sannsynligvis det eneste Nansen-portrettet som har vært på Polhøgda helt siden Nansens dager. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Portrett Av Dagfin Werenskiold, Erik Werenskiolds sønn, sannsynligvis i 1924. Foto: Jan Dalsgaard Sørensen Selvportrett, 1930 Litografi, 1930. Ektheten er attestert av Fridtjof Nansens sønn Odd Nansen. Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Nansen dør Professor Fridtjof Nansen er imiddags plutselig avgått ved døden av hjertelammelse i sitt hjem på Lysaker Aftenposten, 13. mai 1930 Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen Alle fotografier kan brukes fritt, på betingelse av at fotografen og Fridtjof Nansens Institutt krediteres. > Mer informasjon om Polhøgda
			Fridtjof Nansen Institute P.O. Box 326, 1326 Lysaker, Norway. Tel: (+47) 67111900 / E-mail: post (+@fni.no)