EUs klimakvotesystem oppfattes av mange som hjørnesteinen i EUs klima- og energipolitikk, og omfatter omtrent halvparten av klimagassutslippene i EU og EØS. Men lenge var kvoteprisene så lave at systemet i praksis ikke fungerte fordi det ga få incentiver til å investere i mer klimavennlig energiproduksjon. Nå har dette begynt å snu, og høyere kvotepriser gjør at kvotesystemet er i ferd med å bli en viktigere pådriver for det grønne skiftet.

Den andre halvparten av EUs klimagassutslipp – som kommer fra landbruket, bygninger, avfall og transportsektoren – dekkes av andre regelverk. Ifølge nye EU-regler, kan EU- og EØS-landene nå handle med klimagassreduksjoner på tvers av landegrensene, og få overført ledige kvoter fra EUs klimakvotesystem. I tillegg kan de også trekke fra karbon som lagres i skog. 

Hva betyr alt dette for Norge? Hvilke konsekvenser har økte kvotepriser for norsk næringsliv og for husholdningene? Og er det politikk og regelverk som styrer klimagassutslippene våre, eller er det egentlig været, råvarepriser og global økonomi som har siste ordet? 

Dette er noen av temaene vi skal belyse under dette seminaret i Arendal 13. august, som arrangeres av CICERO i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt.

Program:

Velkommen v/Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO

• EUs komplekse klimapolitikk: Er styringssystemet et godt svar, også for Norge? v/ Jørgen Wettestad, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt
• EUs kvotesystem – fra liten parentes til stor betydning? v/ Ingvild Sørhus, klimakvoteanalytiker i Refinitiv.
• Kostnadseffektiv klimaomstilling av Europas kraftsystem – kvotesystemets rolle. v/ Knut Kroepelien, administrerende direktør for Energi Norge
• Hva betyr det utvidede samarbeidet mellom Norge og EU for jordbruk, skog og biodrivstoff? v/ Asbjørn Torvanger, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning

Debatt mellom innlederne ledet av Kristin Halvorsen, med spørsmål fra publikum.