Halvparten av norske utslipp er i dag regulert av det europeiske kvotesystemet (EU ETS). Hvordan og hvor godt dette systemet virker, har likevel blitt lite debattert frem til nå. Nylig ble det til og med reist spørsmål ved hvorvidt det norske rettsvesenet egentlig forstår det europeiske kvotesystemet. 

Dette seminaret ønsker å bidra til økt forståelse og debatt om kvotesystemet.

Lunsj serveres fra kl 11.30 - programmet starter kl. 12.

Innledere:

Ann-Cathrin Vaage, Seniorrådgiver, Equinor. 

Jørgen Wettestad, Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. 

Hæge Fjellheim, Head of Carbon Research, Refinitiv.

Cathrine Hagem, Forsker, SSB

Paneldebatt:

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima

Paal Frisvold, redaktør i Europeisk Politikk

Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero

Et viktig spørsmål blir hvilken rolle det spiller med ensidige, nasjonale klimatiltak, slik som Equinors planlagte utslippskutt, innenfor den europeiske rammen. Eksperter refererer blant annet til den såkalte «vannsengeffekten» når de snakker om kvotesystemet: Ensidige utslippskutt ett sted, betyr at det blir frigitt mer kvoter til andre – utslippene «tyter altså ut igjen» et annet sted. Men i det siste har en annen metafor fått økt oppmerksomhet: På grunn av nylige innstramminger, ikke minst innstramming av Markedsstabilitetsreserven (MSR) og betydelig sletting av kvoter fra 2023, har kvotemarkedet kanskje blitt mer som et «badekar», der ensidige klimatiltak ikke gir økt spillerom for andre, men tvert imot ‘skvulper over’ og fører til reelle (netto) utslippskutt. Hvordan har dette systemet utviklet seg over tid? Hva er den mest treffende metaforen, slik kvotesystemet fungerer i dag? Og hvilken betydning har det for Norge og for Equinors klimaplaner?

Velkommen til lunsjdebatt om det europeiske kvotesystemet, Equinors klimaplaner – og mulighetene for at flere følger etter i samme fotspor.