– Cambridge sto aldri på planen. FNI-forsker Serafima Andreeva får Aker Scholarship

Forsker Serafima Andreeva ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) hadde ikke et perfekt vitnemål å lene seg på. Likevel har hun med tålmodighet, iherdig innsats, driv og vilje greid å komme seg i posisjon til å få Røkkes superstipend.

– Det gjelder å være sta, tørre å stå i usikkerhet, og gripe mulighetene man får, smiler hun.

Denne høsten flytter hun til Cambridge for å ta doktorgrad ved Scott Polar Research Institute. Med Aker Scholarship får unge nordmenn mulighet til å forske ved noen av verdens dyreste og mest prestisjetunge universiteter.

– Jeg trodde lenge at Aker Scholarship bare var for skolelys som har fått toppkarakterer hele livet. Jeg har aldri vært den personen, sier Andreeva.

Hun beskriver seg selv som en faglig underdog, og det tok tid før hun blomstret.

– Jeg hadde en trøblete ungdomstid og brukte fire år på videregående. Jeg kom ikke engang inn på sosiologistudiet først, men fant en bakvei inn. Karakterene mine fra universitetet er helt middels. Jeg har aldri vært et sånt supermenneske på papiret.

Røkkes drømmestipend

– Aker vurderer ikke bare kunnskap, forklarer Andreeva. – De ser også på motivasjon, drive og potensial.

Hun brukte mye tid på søknaden og fikk hjelp underveis fra både Aker, kolleger og professorer. Selve studieplassen ved Cambridge måtte hun søke på selv.

– Jeg kontaktet en mulig veileder ved Scott Polar Research Institute, og han støttet søknaden min. Ved Cambridge er det dette miljøet som kan Arktis, så det var førstevalget mitt.

Fant veien til FNI gjennom klima

Andreeva er utdannet sosiolog fra NTNU. Interessen for klima og politikk førte henne til Fridtjof Nansens Institutt.

– Jeg syntes det var for lite klimafokus i studiet mitt. Da jeg skulle skrive master, prøvde jeg å finne et miljø som jobbet med klima og samfunn. FNI-forsker Eivind Hjorth Mathiassen holdt en gjesteforelesning, og på den måten fant jeg instituttet.

Hun fikk masterstipend ved FNI og har blitt værende siden. I dag har hun jobbet som forsker ved instituttet i fire år.

– Jeg hadde nok ikke skjønt hva jeg ville med et doktorgradsprosjekt hvis jeg ikke først hadde fått så mye kunnskap, erfaring og forståelse gjennom forskningen ved FNI. Her har jeg fått jobbe med geopolitikk, sikkerhet, klima, Russland og Arktis. Jeg har virkelig fått boltre meg og prøve mange ting.

Tillit til de unge

Hun trekker fram flere kolleger ved FNI som viktige faglige støttespillere og døråpnere.

– Arild Moe har hjulpet meg med å forstå Russland og russisk forskning. Svein Vigeland Rottem har lært meg mye om Arktisk råd og arktisk samarbeid. Andreas Østhagen og Iver B. Neumann har også gitt meg mange muligheter.

Hun fremhever særlig tilliten unge forskere får på FNI.

– Her er det lav terskel. Seniorene er ikke redde for å gi de unge ansvar. Jeg fikk representere instituttet veldig tidlig, holde foredrag og delta på konferanser.

Blant annet fikk hun steppe inn for direktør Iver B. Neumann under Berlin Science Week som 25-åring.

– Det er veldig inspirerende! Og sånn er det hele tiden. De kunne jo ikke vite om jeg kom til å si noe som ikke helt stemmer, men de gav meg muligheten likevel. Å stå i den usikkerheten gjør at man vokser masse som fagperson og blir trygg etter hvert.

Skal forske på russisk sikkerhetspolitikk i Arktis

Ved Cambridge skal Andreeva forske på russisk sikkerhetspolitikk i Arktis, med særlig fokus på Barentshavet og områdene rundt Svalbard.

Hun er opptatt av hvorfor Russland fortsatt ønsker stabilitet i nordområdene, samtidig som landet skaper krig og uro andre steder.

– Er det et paradoks at Russland både skaper uro internasjonalt og samtidig ser ut til å ønske stabilitet i Arktis, spør Andreeva. – Ute i verden ser vi et Russland som er villig til å fremsette trusler og skape konflikt. Men i Barentsregionen virker Russland å være tjent med ro.

Hun peker på at samarbeidet i nord fortsatt fungerer på flere områder.

– Norge og Russland samarbeider fortsatt om fiskeri. Russland har mye å tjene på at Svalbardtraktaten opprettholdes, og det finnes fortsatt samarbeid i Arktisk råd.

Mange ting er fortsatt ganske stabile i nord, og Andreeva tror det ligger en vilje bak det.

– Jeg vil undersøke logikken bak stabiliteten. Hvor kommer ønsket om ro fra? Er dette et unikt tilfelle? Hvordan kan man legge til rette for fredelig samarbeid i et område med så store spenninger?

– Jeg er god til å gripe muligheter

Andreeva har rukket å bygge opp en imponerende liste med vitenskapelige publikasjoner, konferanseforedrag og mediebidrag før hun i det hele tatt har startet på doktorgraden.

Hun håper historien hennes kan motivere andre unge som drømmer om forskning og studier i utlandet.

– Du trenger ikke være den beste i klassen på videregående. Du blir ikke låst selv om utgangspunktet ditt ikke er ideelt.

Hun trekker fram at hun er førstegenerasjons innvandrer og har foreldre med arbeiderklassebakgrunn.

– Cambridge sto aldri på planen. Men jeg er god til å gripe muligheter, være kreativ og våge å ta steget ut i det ukjente.
 

Rom for å vokse uten perfeksjonisme

Hun mener hun har kommet langt fordi hun er sta, ambisiøs og har våget å prøve.

Seniorforsker ved FNI Svein Vigeland Rottem har samarbeidet mye med Andreeva, og er enig. –  Serafima er uredd og fandenivoldsk, sier han. – En diamant som skal slipes på Cambridge.

Seniorforsker ved FNI Arild Moe følger opp: – Serafima er idérik og kjapp til å formulere problemstillinger. Samtidig er hun lydhør for andres innspill. Det er alltid morsomt å diskutere med henne.

– Heldigvis har jeg også hatt sjefer som ikke er perfeksjonister, men som heller er opptatt av at man skal prøve, lære og utvikle seg, sier Andreeva.

– Hva liker du best ved forskerlivet?

– Frihet. Hundre prosent, svarer Andreeva kontant.
 

Akademia på steroider

Hun har aldri vært i Cambridge før, men har sett bilder fra collegeområdet ved Corpus Christi College.
 

– Det ser helt ut som Hogwarts. Akademia på steroider, ler hun.

–  Hva er det du gleder seg mest til?

– Å vandre rundt i de vakre, gamle gatene i regnet, høre på Satie, gå på kafé og skrive viktige ting.

Og det hun gruer seg til?

– Egentlig ingenting. Jeg elsker å bytte ut livet mitt drastisk og gjøre helt nye og ukjente ting!
 

Musikk, sjakk og demonstrasjonstog

Ved siden av forskningen driver Andreeva med både musikk og sjakk. Hun gikk musikklinja på videregående, spiller piano, synger og driver med musikkproduksjon.

– Selv om jeg ikke satset på musikken er jeg veldig glad for å ha den i livet mitt som en hobby.

I fjor kom hun på andreplass i NM i sjakk for kvinner i hobbyklassen, og må beskrives som politisk engasjert.

– Jeg kommer til å fortsette å gå i Palestina-demonstrasjonstog. Samfunnsvitere må dele det de ser i verden!
 

– Akademia trenger ikke være så mystisk

Serafima kom til Norge fra Russland som 6-åring, og behersker russisk. Hun tror ikke det blir et problem å komme til England med russisk navn og skulle forske på russisk politikk.

– Jeg kommer som norsk forsker fra et norsk forskningsinstitutt med et norsk stipend. Selv om jeg er både norsk og russisk, tror jeg at jeg kommer til å bli møtt som en norsk forsker i England.

Hun beskriver identiteten sin som et bilde på en verden i endring.

– Det finnes jo veldig mange mennesker med sammensatt bakgrunn nå. Hvis noen har et problem med det, sier det kanskje mest om dem.

Hun håper flere unge tør å satse på forskning, også de som ikke føler at de passer inn i bildet av den perfekte studenten.

– Akademia må slutte å ta seg selv så høytidelig. Det trenger ikke være så mystisk, Og du må ikke være feilfri for å høre hjemme der.

Hennes egen vei inn i forskningen har vært preget av at hun har fått muligheter, men også at hun har grepet dem med begge hender:

–  Jeg har turt å prøve nye ting og å stå i usikkerheten.

Så smiler hun.

– Perfeksjonisme er en hemsko. Det passer ikke meg.

Tekst: Anna Valberg