Avhandlingen, Understanding households’ transitions to sustainable energy practices: A level playing field or a pipe dream, bygger på 37 dybdeintervjuer med husholdninger i Oslo-området.

Fra lavt til enda lavere forbruk

Et hovedfunn i forskningen er at husholdninger med god økonomi har langt større handlingsrom til å investere i løsninger som varmepumper, solceller og smarthusteknologi enn det folk med dårligere råd har. Samtidig er det ofte husholdninger med små ressurser som tilpasser seg strømprisene ved å kutte i hverdagspraksiser som dusjing, klesvask og baking enda mer.

– Mange i de øvre samfunnslagene visste at de brukte mye strøm, men brydde seg egentlig ikke så veldig, sa Matthiasen under disputasen. For andre handlet strømbruk mer om å få hverdagen til å gå rundt.

Fleksibilitet er ikke likt fordelt

Et annet poeng i Matthiasens avhandling er at det ikke er like lett for alle å være «fleksible».

Bor du i borettslag, kan du ha lite kontroll over oppvarming. Har du en jobb med faste vakter, kan du ikke alltid vente med å vaske klær eller lade bilen til strømmen er billigst.

– Fleksibilitet kan framstå som et valg for noen, men som en tvungen tilpasning for andre. Jobb, arbeidstid og boforhold betyr mye for hva du faktisk kan gjøre, sier han.

Norgespris for hvem?

Under disputasen ble det diskutert hvordan dagens energipolitiske virkemidler fungerer sosialt. Ordninger som strømstøtte og Norgespris kan, slik Matthiasen viser, bidra til å forsterke ulikhet fordi de gir mest tilbake til dem som bruker mest strøm, uten at praksiser nødvendigvis endres.

– Avhandlingen viser på en overbevisende måte hvordan energifleksibilitet og energieffektivisering er sosialt strukturert, sa førsteopponent og NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold. – Dette er et viktig bidrag til diskusjonen om energirettferdighet.

– Flere av dem jeg intervjuet, tilpasset dusjing, klesvask og matlaging etter strømprisene. Det handler ikke om grønn identitet, men om økonomi, sier Matthiasen.

Han peker på at det kan oppstå en skjevhet i hvordan vi snakker om omstilling:

– Dyre teknologiske investeringer blir ofte sett på som grønne og framtidsrettede. Å bruke lite strøm fordi man må, blir ikke anerkjent på samme måte, understreker sosiologen.

Forbrukerne er ikke like

Seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg, som har vært medveileder ved Fridtjof Nansens Institutt, trekker fram den politiske relevansen:

– Vi snakker ofte om energisystemet i tekniske og økonomiske termer, nesten som om alle forbrukere er like. Eivinds doktorgradsarbeid viser veldig tydelig at det står mennesker med ulike muligheter bak hver strømmåler. Det bør vi ha med oss når vi lager energipolitikk.

Matthiasens doktorgrad er en del av forskningssenteret FME Include.