Klimaomstillingen møter virkeligheten: – Vi må begynne å velge
Norge skal kutte utslipp, bygge mer kraft, ta vare på naturen, sikre konkurransedyktig industri og få folk med på omstillingen, alt på én gang. På Nansens klima- og energiseminar på Polhøgda var det særlig målkonfliktene som sto i sentrum.
Se opptak fra arrangementet på vår YouTube-kanal.
Årets seminar hadde tema «Tillit og handlekraft i klima- og energiomstillingen». Forskere, politikere, energibransjen og offentlig forvaltning diskuterte kraft, natur, rettferdighet, geopolitikk og forskningens rolle.
Mer kraft, men til hva?
Norge trenger mer elektrisitet dersom fossilt energiforbruk skal erstattes. Samtidig går utbyggingen av ny kraft sakte og møter konflikter om natur, arealer og lokal aksept.
FNI-forsker Tor Håkon Jackson Inderberg og forskningsleder Pernille Seljom ved Institutt for energiteknikk pekte begge på det vanskelige prioriteringsspørsmålet: Skal ny kraft gå til eksisterende industri, ny grønn industri, datasentre eller elektrifisering av olje- og gassproduksjonen?
Norge ønsker utslippskutt, industriutvikling, energisikkerhet og vern av natur, men målene trekker ikke alltid i samme retning.
– Når disse målene trekker i ulike retninger og det er ulike interesser, løses ikke floken ved å ignorere dem, sa Seljom.
FNI-forsker Per Ove Eikeland tok for seg forholdet mellom nasjonal styring og det europeiske energimarkedet, mens kollega Irja Vormedal viste hvordan klima- og energipolitikk også har blitt industripolitikk og geopolitikk. Kina, USA og EU konkurrerer om teknologi, arbeidsplasser og kontroll over strategisk viktige verdikjeder.
Omstillingen må også fungere for folk
En omstilling som er teknisk mulig, er ikke nødvendigvis sosialt eller politisk gjennomførbar.
Marthe Elden Wilhelmsen ved Universitetet i Agder har gjennom langvarig feltarbeid studert mennesker som uttrykker klimaskepsis. Et sentralt funn er at mer informasjon alene ikke nødvendigvis endrer holdninger.
For mange handler motstanden mot klimapolitikk også om identitet, ideologi og mistillit til institusjoner.
– Vi må skjønne hvor tett det er knyttet til identitet og ideologi, sa Wilhelmsen.
FNI-forsker Siddharth Sareen stilte spørsmålet om hvem energiomstillingen skal være gjennomførbar for. Eivind Hjort Matthiasen viste hvordan det samme spørsmålet kan stilles om energifattigdom i Norge. Høye energikostnader rammer ulikt, og leietakere har ofte liten mulighet til selv å investere i tiltak som reduserer strømforbruket.
Dermed handler energiomstillingen også om fordeling: Hvem får gevinstene, hvem bærer kostnadene og hvem har mulighet til å gjøre noe med sin egen situasjon?
Klimapolitikk i en mer urolig verden
Geopolitisk uro kan gjøre klimapolitikken vanskeligere. Men den kan også gi energiomstillingen ny fart.
FNI-forsker Jørgen Wettestad tok for seg presset mot EUs klimapolitikk. Til tross for politisk motstand og justeringer står viktige deler av systemet fortsatt fast. Enkelte endringer kan, ifølge Wettestad, forstås som en «taktisk tilbaketrekning» for å bevare støtte til hovedretningen i politikken.
Marie Byskov Lindberg fra CICERO viste samtidig hvordan energisikkerhet har blitt en sterkere drivkraft for omstilling i EU. Fornybar energi handler ikke lenger bare om klima, men også om å redusere avhengigheten av importert fossil energi.
I Norge kan utviklingen trekke i en annen retning. FNI-forsker Lars H. Gulbrandsen viste hvordan krigen i Ukraina og økt vekt på energisikkerhet og geopolitikk har styrket petroleumssektorens posisjon. Klima konkurrerer samtidig med forsvar, sikkerhet og andre politiske spørsmål om oppmerksomheten.
Likevel har norsk klimapolitikk også blitt mer institusjonalisert gjennom blant annet klimaloven og samarbeidet med EU.
– Det er fortsatt mulig å få det til. Men utfordringene står også i kø, oppsummerte Gulbrandsen.
Når forskningen ikke gir ett svar
Et spørsmål gikk igjen gjennom dagen: Hva skal forskningen bidra med når konfliktene blir flere og løsningene mindre opplagte? Torunn Kjeldstad fra Institutt for energiteknikk brukte solkraft som eksempel. En energiforsker, naturforsker, samfunnsforsker og forsker på urfolksrettigheter kan alle bidra med relevant kunnskap, men legge vekt på forskjellige konsekvenser.
Det samme spørsmålet kom tilbake i dagens siste samtale, ledet av tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Østrem. I panelet satt stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG), klimakoordinator Guri Bugge fra Østfold fylkeskommune, Stein Gunnar Hansen fra Fornybar Norge og Lars H. Gulbrandsen fra FNI.
Sjursæther etterlyste mer forskning og mindre politikk basert på enkelthistorier og anekdoter. Samtidig understreket Gulbrandsen at forskningen sjelden kan levere ett fasitsvar.
– Kunnskap er så mye. Du får ikke det ene svaret, fordi det er målkonflikter. Det er veldig mange hensyn, interesser og ting som skal balanseres, sa han.
Panelet avsluttet med å «bestille» forskningen de selv savner: mer kunnskap om lokale energiløsninger, kraftutbygging og reindrift, hvordan utslipp kan kuttes uten å svekke livskvalitet og rettigheter, og om hvilken klimaforskning politikere vil lytte til.
Nansens klima- og energiseminar ble arrangert på Polhøgda 24. september 2026 som en del av Forskningsdagene.
