Kritiske mineraler har fått en viktig plass i klima-, energi- og sikkerhetspolitikken i Norge, i Europa og globalt. Ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) har vi en bred portefølje av forskning innen samfunnsvitenskap og juss, hvor vi ser på mineralutvinning med vekt på drivkrefter og barrierer i utviklingen av politikk, styring, regelverk og legitimitet.

Forskningen skiller mellom land og hav, og spenner fra lokale prosesser til europeisk og global politikk.

CRIMINA-prosjektet: kritiske mineraler i Arktis

Et viktig anker i det mineralforskningen ved FNI er forskningsprosjektet Critical minerals in the Arctic: Challenges and perspectives for the Nordic countries (CRIMINA). Her undersøker forskerne hvordan nordiske land forholder seg til økt etterspørsel etter kritiske mineraler i Arktis, med søkelys på geopolitikk, miljøhensyn, urfolksrettigheter og reguleringer.

Prosjektet tar utgangspunkt i at mineralutvinning reiser grunnleggende spørsmål om legitimitet og medvirkning. Vi ser på hvem som får være med på å ta beslutninger, og hvordan klima, natur, næring og rettigheter ofte må veies mot hverandre.

Les mer om prosjektet Kritiske mineraler i Arktis: Utfordringer og perspektiver for de nordiske landene (CRIMINA) her. 

Land og hav: ulike typer konflikter

Et sentralt skille i forskningen går mellom land- og havbasert mineralutvinning. På land står arealbruk, næringsinteresser, lokalbefolkning og urfolksrettigheter sentralt.

Til havs er bildet annerledes. Gjennom Ida Hvindens doktorgradsarbeid og instituttets sterke miljø innen havrett og havpolitikk følger FNI utviklingen i det internasjonale regelverket for dyphavsmineraler, særlig arbeidet i den internasjonale havbunnsmyndigheten. Når det gjelder gruvedrift på havbunnen står usikker kunnskap, miljøhensyn og internasjonal styring i sentrum, i en fase der kommersiell utvinning ennå ikke er i gang, men der presset for avklaringer øker.

Les Hvindens kronikk i Dagens Næringsliv: Havbunnen neste stopp for Trump.

EU, industri og globale verdikjeder

Flere prosjekter ved FNI ser på mineraler i sammenheng med europeisk klima- og industripolitikk. EUs arbeid med kritiske råvarer reiser spørsmål om forsyningssikkerhet, globale verdikjeder og strategisk avhengighet, også for Norge gjennom EØS. Dette undersøker vi blant annet i det nye prosjektet INDUSTRYLAND.

Kritiske mineraler vil være en integrert del av analysen av grønn industri, der vi blant annet skal se på datasentre, grønn og digital industri.

Kinas dominerende rolle

Et annet spor i forskningen handler om Kinas dominerende rolle i globale verdikjeder for kritiske mineraler. FNI har sterk kompetanse på Kina-politikk og ser på hvordan denne posisjonen påvirker valgene EU og europeiske land står overfor, og hvilke politiske og geopolitiske konsekvenser det kan få.

I en ny artikkel viser FNI-forskere hvordan rivaliseringen mellom Kina og USA om kritiske mineraler gir Arktis økt geopolitisk betydning.

Geopolitikk og mineraler

Mineralforskningen knytter seg også til FNIs solide arbeid på geopolitikk, havrett og ressursforvaltning i Arktis. Økende interesse for knappe naturressurser, mer oppmerksomhet når det gjelder forsyningssikkerhet og skjerpet stormaktsrivalisering gjør at spørsmål om mineraler kobles tettere på de bredere utviklingstrekkene i nord. Koblingen mot sikkerhetspolitikk og geopolitikk gir et nytt bakteppe for å forstå muligheter, konflikter og politisk handlingsrom framover.

FNI-forskerne drøfter kampen om kritiske mineraler i internasjonal politikk i kapitlet Kritisk kamp om mineralene i Trump 2.0 og internasjonal politikk (NUPI, 2025).

Les kapitlet her. (PDF, 74KB)