I en kronikk i Aftenposten denne uka skriver Iver B. Neumann at det forholdet mellom USA og Europa ikke lenger bare er noe analytikere diskuterer.

– Bruddet har gått fra å være noe vi analytikere har snakket om, til å bli noe Europas statsledere selv har begynt å iverksette, sier han.

Bakgrunnen er at USA i økende grad snur seg bort fra Europa, og mot Asia. Ifølge Neumann har USA svekket tilliten til seg selv som sikkerhetsgarantist.

– Når USA ikke ville hjelpe Ukraina når et samlet Europa ba om det, hvorfor skulle vi da feste lit til noen felles sikkerhetsgaranti? spør han. Samtidig utspiller det seg en krig i Midtøsten som viser mye av det samme.

– Har gått seg bort

Krigen mellom USA, Israel og Iran har pågått i tre uker. USA har blant annet angrepet den strategisk viktige Kharg-øya, som store deler av Irans oljeeksport går gjennom. Men ifølge Neumann er det lite som tyder på at dette vil føre fram.

– USA har gått seg bort i Iran, sier han.

Til Dagens Næringsliv utdyper han hvorfor konflikten er vanskelig å vinne.

– Krigen er asymmetrisk. Iran kan ikke svare med samme mynt, så det må bli en asymmetrisk revansje, sier han.

Det betyr blant annet angrep mot USAs allierte i regionen.

– Når Iran skyter på flyplasser og luksushoteller i gulflandene, er det et angrep på deres fremtid, sier Neumann.

Klare for lidelse

Ifølge den erfarne forskeren ligger noe av forklaringen i hvordan det iranske samfunnet forstår konflikt og tap.

– Hele ideen om at Iran kan presses til å underkaste seg, er forfeilet, sier han til DN.

Han viser til både historiske erfaringer og religiøs tradisjon.

– De har alle insentiver til å kjempe til den bitre slutt. Dette er sjiamuslimer som er eksperter på å dyrke tap.

Neumann utdyper at slike konflikter lett blir eksistensielle. Da blir også viljen til å tåle store tap høy.

Ikke nok med luftmakt

USA har lenge hatt tro på at militær overlegenhet, særlig i lufta, kan avgjøre kriger. Men det holder ikke nødvendigvis, mener Neumann.

– Fullt luftherredømme vil ikke automatisk gi seier, sier han. Han viser til at Israel har hatt kontroll i luftrommet over Gaza i årevis uten å vinne.

Samtidig kan Iran fortsatt eskalere på andre måter, for eksempel med droner og angrep mot skipsfart i Hormuzstredet. Selv med militær overlegenhet til sjøs, er det vanskelig å beskytte all trafikk.

USA kan også true med å ramme kritisk infrastruktur, blant annet på Kharg-øya. Men heller ikke det er noen garanti for å lykkes, ifølge Neumann. Han viser til krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet.

– Kharg ble angrepet over 2 000 ganger uten at det avgjorde krigen, påpeker han.

Kan bli «Vietnam-grisete»

Dersom konflikten fortsetter å trappes opp, kan neste steg bli bakkeinvasjon, mener Neumann. Det vil være langt mer krevende.

– Det vil bli Vietnam-grisete, sier Neumann.

Selv om det iranske regimet ikke har full kontroll, vil revolusjonsgarden kunne holde motstanden gående, og fordi krigen oppleves som eksistensiell, vil viljen til å fortsette være høy.

– De har svært lave beskrankninger mot tap, sier han. I praksis betyr det at lidelse og nederlag ikke nødvendigvis svekker motstanden – det kan også styrke den.

Europa må klare seg selv

Neumann peker på at utviklingen i Midtøsten og forholdet til USA for europeere henger sammen. Når USA ikke lenger framstår som en stabil sikkerhetsgarantist, må Europa tenke nytt. Neumann mener vi allerede ser konturene av en ny løsning:

– Natos arvtager, en europeisk forsvarsunion, har allerede begynt å materialisere seg, sier han. For Europa betyr det mer samarbeid, mer integrasjon og større ansvar for egen sikkerhet.

Og antakelig et tydeligere brudd med en allianse som i mange tiår har vært det viktigste fundamentet i europeisk sikkerhetspolitikk.