– Nå får jeg følge drømmen min
Etter fem år som forsker ved Fridtjof Nansens Institutt får Viviana Meixner Vásquez endelig oppfylt en drøm hun har hatt lenge: Hun skal ta doktorgrad.
– Allerede før jeg begynte på mastergraden min visste jeg at jeg ønsket å ta en doktorgrad. Nå får jeg muligheten til å følge den drømmen, stråler hun.
Doktorgraden blir en del av forskningsprosjektet DIVERSIFOREST-Colombia, som har fått 12,5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Prosjektet skal undersøke hvordan internasjonale miljøavtaler kan brukes sammen for å støtte bærekraftig og rettighetsbasert skogforvaltning i Colombia.
Målrettet arbeid fra dag én
Viviana har jobbet som forsker ved Fridtjof Nansens Institutt siden 2021. Hun kom inn med to mastergrader fra før, én i prosjektledelse og én i utviklingsstudier fra NMBU. Men hun ønsket å bygge en videre forskerkarriere og fordype seg i et felt hun brenner for.
– Jeg valgte å skrive en 60-poengs masteroppgave for å gjøre meg mer aktuell for doktorgrad. I starten av FNI-jobben hadde jeg korte kontrakter på tre, seks eller tolv måneder, men jeg var fast bestemt på at det var her jeg ville være, forteller hun.
Små forskningsinstitutter passer henne godt.
– Universitetene er store og sterke faglig, men ved mindre institutter er det lettere å jobbe på tvers. Alle hjelper hverandre, og vi kjenner til hverandres prosjekter. Det gjør arbeidet både mer spennende og mer effektivt, sier Viviana, som også setter pris på det gode arbeidsmiljøet og Polhøgda-ånden.
Skog, frø og fremtid
I doktorgradsarbeidet skal hun undersøke hvordan internasjonale avtaler påvirker skogforvaltning på bakken, og hva som gjør det mulig for lokalsamfunn å ta effektive verktøy i bruk.
– Frø- og genressursene i Colombia og Amazonas er utrolig viktige. Hvis vi ikke redder dem, får vi et stort problem, ikke bare i Colombia, men globalt, sier hun.
Prosjektet skal blant annet kartlegge mangfoldet av spiselige ville planter, lokale avlingsvarianter og lite utnyttede arter som kan være viktige både for skogbruk og matsikkerhet. Prosjektet samarbeider blant annet med Regnskogfondet, Caritas i Norge og Colombia, Universidad Nacional de Colombia, Agrosavia og FCDS.
– Lokale partnere er helt avgjørende. De kjenner områdene og lokalsamfunnene, og bidrar med kunnskap vi trenger for å finne løsninger som faktisk kan fungere, sier Viviana.
Avskoging, politikk og mennesker
Colombia har hatt store utfordringer med avskoging i flere tiår. Men de seneste tre årene har utviklingen gått i riktig retning.
– Vi vet foreløpig ikke hvor mye av bedringen som skyldes politiske endringer, og hvor mye som handler om hvordan regjeringen presenterer resultatene. Vi skal undersøke hvordan de to internasjonale avtalene, Konvensjonen om biologisk mangfold og Planteavtalen, påvirker situasjonen, og hvordan de kan bidra til å bremse avskogingen, forklarer Viviana.
Prosjektet vil også se på hvordan skogforvaltning henger sammen med urfolks rettigheter, fredsprosessen i Colombia og lokale økonomier. Manglende markeder kan gjøre det vanskelig å satse på bærekraftige alternativer, og det øker risikoen for at folk vender seg mot ulovlige aktiviteter som igjen fører til avskoging.
Tilbake til Colombia med et nytt blikk
Viviana er opprinnelig fra Colombia, men har aldri vært i Amazonas.
– Jeg har jobbet i skogområder i Colombia før, men ikke i Amazonas. Dette blir nytt for meg også, sier hun.
Feltarbeidet vil foregå i områder der det kan foregå ulovlig virksomhet. Derfor er det viktig å ha colombianske partnere som kjenner lokale forhold.
– Jeg reiste fra Colombia for ti år siden, først til Irland og deretter til Norge. Det har ikke vært lett å lære norsk og skape et nytt liv i et nytt land, men jeg har også lært at mye er mulig hvis man jobber hardt og ikke gir opp. Derfor blir det spesielt å komme tilbake nå. Mye har endret seg, og jeg ser landet mitt med et nytt utenfrablikk, sier Viviana, som ble norsk statsborger i 2025.
For henne markerer doktorgraden en ny fase i karrieren.
– Hvis man skal være forsker, må man ha en doktorgrad. Nå får jeg endelig sjansen til å gjøre det, sier hun.