Skal se på hvordan sikkerhetspolitikken treffer bakken i nord

– Vi snakker mye om hva nordområdene betyr for norsk sikkerhet. Jeg vil snu perspektivet og undersøke hvordan sikkerhetspolitikken ser ut fra nord.

Iselin skal undersøke hvordan geopolitikk og sikkerhetspolitikk forstås og merkes lokalt i nord. Hun blir værende på FNI når hun nå blir ph.d.-kandidat ved NMBU, med Elana Wilson Rowe som hovedveileder og Pål Wilter Skedsmo som FNI-veileder.

– Fra jeg var liten har jeg nok hatt en hemmelig drøm om akademia. Men den drømmen var så fjern at jeg ikke engang erkjente for meg selv at jeg hadde den.

Hun hadde heller ikke brukt studietiden på å bygge den perfekte forsker-CV-en.

– Jeg turte ikke engang søke masterplass da jeg var student, fordi jeg var redd for å bli avkledd. Jeg tenkte at sånt bare var for de veldig flinke og ambisiøse.

Myk, men ukomfortabel start

Da hun kom til FNI i 2023, fikk hun en litt uvanlig forskerstilling. Iselin skulle både forske og jobbe med formidling, samarbeid og arrangementer i et stort arktisk forskningsprosjekt.

– Jeg organiserte forskerworkshops og konferanser og hadde kontakt med myndigheter, partnere og alle slags fine folk. Samtidig bidro jeg til forskningen og skrev en del.

«En del» er beskjedent sagt. På tre år har hun publisert vitenskapelige artikler og bokkapitler og skrevet boka An Introduction to Arctic Governance and Geopolitics sammen med Andreas Østhagen. Hun har også vært sentral i Arctic Security Conference, der hun flere ganger har stått på scenen foran ministre, generaler, forskningsdirektører og sikkerhetspolitiske tungvektere.

– På FNI har jeg fått sykt mye push og hjelp til å gå ut av komfortsonen og gjøre ting jeg synes er kjempeskumle. Folk her har tro på at du kan klare ting du ikke har gjort før. Og det er jo sånn man lærer.

Hun beskriver det som en myk start faglig, men ikke en komfortabel en.

– Jeg har virkelig blitt kastet ut i ting. Samtidig har jeg blitt tatt seriøst som ny og uerfaren. Hvis jeg hadde gått rett inn i en ph.d. uten å ha gjort alt dette først, hadde jeg nok blitt veldig overveldet. Nå er det mange ting jeg veit at jeg håndterer.

«Den nisjen kan du ta»

Særlig tett har Iselin jobbet med forskningsleder for Hav og Arktis Andreas Østhagen, og hun har ofte blitt omtalt som hans høyre hånd.

– Andreas har dratt meg med på så mye av det han gjør. Det drypper så mye på meg fordi jeg jobber så tett med ham.

Han har også lært henne en arbeidsform hun setter pris på.

– Det viktigste er å gjøre ting, ikke å sitte og file på formuleringer i årevis. Vi bare gjør det. Heller få ting gjort litt uperfekt enn å sitte og flikke.

Men påvirkningen handler også om hva slags forskning hun selv vil drive med.

– Han har lært meg hvor viktig det er at forskningen er relevant og at den når ut. At det har en stor verdi i seg selv. Og så blir jeg nok preget av hvor opptatt han er av sikkerhet som dimensjon.

Men hun måtte også finne sitt eget faglige rom.

Allerede før hun formelt begynte på FNI, ble Iselin invitert med på instituttseminar i Åsgårdstrand. På bilturen sørover med Østhagen og Svein Vigeland Rottem diskuterte de forskerkarrieren hennes.

– De sa at jeg måtte finne min egen nisje. Noe ingen andre kan bedre enn meg, og som jeg kan ha skikkelig solid selvtillit på. Så kan jeg bygge utover i sirkler derfra.

De hadde et forslag: «Det er ingen som har sett på Arctic Mayors' Forum fra forskningssiden. Den nisjen kan du ta: lokale aktører og styring i nord.»

Det skulle vise seg å passe godt.

Et Arktis hun ikke kjente igjen

Iselin er selv fra Tromsø. Da hun begynte å forske på lokale aktører og delta på internasjonale konferanser som Arctic Circle og Arctic Frontiers, var det noe som skurret.

– Det Arktis som ble presentert, kjente jeg ikke igjen. Og jeg er fra Arktis!

– Nordområdene er periferi og sikkerhetspolitisk sentrum på samme tid.

Mye av det som preger hverdagen til folk i nord, fikk liten plass. Da FNI-kollega Tor Håkon Inderberg deltok på Arctic Frontiers og snakket om strøm, bet hun seg merke i det.

– Jeg tenkte: Dette er jo det lokale er opptatt av! Strøm! Han er ikke i Arktis-gruppa vår, og Arktis-gruppa snakker nesten ikke om strøm.

For kraft, veier, havner og annen infrastruktur handler også om sikkerhet og beredskap.

– Det må være vei. Det må være båt. Båten må gå. Veien må vedlikeholdes. Dette handler om hvilke vilkår som må være på plass for at man i det hele tatt skal kunne bo i nord.

Også den store sikkerhetspolitikken er en del av hverdagen.

– Folk i nord må venne seg til flyøvelser, til å høre skyting fra øvelser og til plutselig å se en ubåt ute i fjorden. Det er NATO, det er jagerfly, og det er hverdag. Jeg er interessert i hvordan sikkerhetspolitikken sitter med rumpa midt i den nordnorske hverdagen.

Sikkerhetspolitikk eller distriktspolitikk?

Det er her doktorgradsprosjektet begynner. Iselin skal undersøke hvordan sikkerhetspolitikk forstås og diskuteres lokalt i nord. Hun skal blant annet analysere nyhetsdekning og dokumenter fra lokalpolitiske prosesser, og supplere med intervjuer med politikere, forsvarspersonell og journalister.

En antakelse hun vil undersøke, er at det kan være større sammenfall mellom lokale og statlige sikkerhetspolitiske perspektiver enn det man får inntrykk av gjennom mye av den internasjonale diskusjonen om Arktis.

– Lokal sikkerhetspolitikk kan være hardere enn man tror. Lokale aktører ber også om penger til hard sikkerhetspolitikk i nord.

Men det er ikke nødvendigvis enkelt å skille sikkerhet fra andre lokale interesser.

– Er man motivert av en sikkerhetspolitisk trussel eller av muligheten for å få flere arbeidsplasser? Er det sikkerhetspolitikk eller distriktspolitikk? Det kan være vanskelig å avgjøre. 

Arktis er ikke verdens navle

Formelt blir Iselin ph.d.-kandidat ved NMBU, mens den daglige arbeidsplassen fortsatt blir FNI.

– Her får jeg arbeidsmiljøet mitt og Arktis-miljøet. På Ås får jeg et stort universitetsfellesskap og et større akademisk miljø rundt metode og teori.

Ph.d.-kandidatene på NMBU har ganske forskjellige faglige utgangspunkt.

– Det er fint å bli minnet på at Arktis ikke er verdens navle.

Det å måtte forklare hvorfor andre skal bry seg om hennes case, kan også skjerpe forskningen.

– Når internasjonal politikk interesserer seg for Arktis og de arktiske statene, er det jo egentlig ikke Oslo, Ottawa eller Washington man er interessert i. Man er interessert i områdene langt mot nord. Det er der militær aktivitet øker, der det trengs jernbane, vei, kraft og beredskap, og der folk merker konsekvensene av sikkerhetspolitikken i hverdagen.

De store sikkerhetspolitiske beslutningene tas gjerne nasjonalt, påpeker hun, men mye av det de innebærer, skjer lokalt.

Fra høyre hånd til venstre hånd

Iselin skal fortsatt bidra i FNI-forskningsprosjekter og Arctic Security Conference. Men det blir mindre reising. Siden i fjor har hun fått barn.

– I fjor fartet jeg rundt til Canada, Island og i det hele tatt. Nå blir jeg nødt til å takke mer nei.

Også rollen overfor Østhagen blir en annen.

– Jeg skal gå fra å være Andreas' høyre hånd til å bli hans venstre hånd.

Det hun gleder seg mest til, er enkelt:

– Å ha tid. Prosjektet har jeg utformet selv. Jeg har både en faglig og personlig interesse av å finne svar på hypotesene og antakelsene mine.

Og hva ville hun sagt til andre som har lyst på en forskerkarriere, men ser på de lekre CV-ene rundt seg og tenker at løpet kanskje allerede er kjørt?

– Fatt mot! Du trenger ikke ha alt på stell hele veien. Alt trenger ikke være optimalisert. Du trenger ikke ha valgt riktig hele veien.

– Faglig interesse er alt. Det kan fortsatt finnes en vei for deg.

Tekst: Anna Valberg