Polhøgda

Polhøgda ble tegnet av Fridtjof Nansen selv, bygget i stein og omgitt av hage med utsikt mot fjorden.

Når man går inn i hovedhuset på Polhøgda, kjenner man historiens sus. Huset har varme og særpreg i hver detalj, fra den åpne peisen og de grønne dørene til galleri­gangen i andre etasje.

I spisestuen på Polhøgda malte Erik Werenskiold en hel fortelling på veggene. Motivet hentet han fra folkevisen Liti Kjersti, soga om jenta som blir bergtatt av alvekongen og siden finner veien hjem, en fortelling om fortrolling, begjær, tap og gjenforening.

Polhøgda var ikke bare arbeidssted og representasjonsbolig. Først og fremst var det et familiehjem. Her levde Fridtjof og Eva Nansen med sine fem barn i et hus fylt av arbeid, musikk og mennesker.

I de siste 25 årene av livet ble Fridtjof Nansen en av verdens viktigste stemmer for fred, flyktninger og internasjonalt samarbeid. Fra London til Genève jobbet han energisk og med stor selvtillit på vegne av både Norge og verdenssamfunnet.

Portrett, 1889 Av L. Szacinski, Christianias ledende fotograf, som også smykket seg med tittelen 'hoffotograf'. Det var bare naturlig at han også var Nansenfamiliens fotograf.

I tårnet, under det høye buede taket, hadde Fridtjof Nansen sitt arbeidsrom. Herfra så han utover fjorden, omgitt av bøker, måleinstrumenter og vitenskapelige notater.