Fridtjof Nansen (1861–1930) var en norsk polfarer, forsker, diplomat, humanist og mottaker av Nobels fredspris. Han er en av Norges mest kjente personer gjennom tidene, og satte spor både i Norge og internasjonalt.
Nansen ble verdenskjent gjennom ekspedisjonene til Grønland og Polhavet på 1880- og 1890-tallet. Han skrev selv om reisene i bøker som ble lest langt utenfor Norge, ofte illustrert med hans egne tegninger.
Han var også vitenskapsmann. Nansen tok doktorgrad på nervesystemet hos virvelløse dyr og lavere virveldyr, og regnes som en pioner i norsk nevrovitenskap. Senere hadde han viktige bidrag til moderne havforskning og fysisk oseanografi, og arbeidet systematisk med de vitenskapelige resultatene fra ekspedisjonene sine.
I 1905 spilte Nansen en sentral rolle i arbeidet med å sikre Norges stilling som selvstendig stat etter unionsoppløsningen med Sverige. Året etter ble han Norges første sendemann til Storbritannia.
Etter første verdenskrig viet Nansen mye av arbeidet sitt til internasjonal humanitær innsats. Han arbeidet for hjemsendelse av krigsfanger, for mennesker rammet av sult og for flyktninger uten statsborgerskap. Arbeidet ble utført både gjennom Folkeforbundet og på Nansens eget initiativ. For den humanitære innsatsen mottok han Nobels fredspris i 1922.
Fridtjof Nansen bodde på Polhøgda fra huset sto ferdig i 1901 til han døde i mai 1930. Graven hans ligger i hagen foran huset.
Utforsk huset, rommene og historien om livet på Polhøgda i tidslinjen under.