Veggmalerier til spisestue
I spisestuen på Polhøgda malte Erik Werenskiold en hel fortelling på veggene. Motivet hentet han fra folkevisen Liti Kjersti, soga om jenta som blir bergtatt av alvekongen og siden finner veien hjem, en fortelling om fortrolling, begjær, tap og gjenforening.
Werenskiold dekorerte rommet mellom 1904 og 1907, på oppdrag fra sin gode venn Fridtjof Nansen. Langs veggene utspiller fortellingen Liti Kjersti seg som en billedfrise: den unge kvinnen lokkes inn i berget, får barn med alvekongen og drikker glemselsdrikken (villarkonn) som får henne til å glemme sitt jordeliv.
Maleriene er holdt i en stram, dekorativ stil, påvirket av tidens nye kunstretninger. Fargene er dempede og varme, i grønne, gylne og rødlige toner, og over veggmaleriene slynger det seg gyllen ornamentikk som gir rommet et glødende og høystemt preg.
Det sies at Werenskiold brukte folk i egen omgangskrets som modeller til figurene i frisene. Kanskje er det derfor scenene kjennes levende, som om de befolkes av virkelige mennesker i et eventyrrom midt i huset.
Spisestuen har et lyst og høytidelig preg, men med en lun atmosfære. Her ble det holdt selskaper og middager, og i dag er stuen husets viktigste møterom.
Folkevisa Liti Kjersti og Bergekongen stammer fra Telemark og regnes som en middelalderballade av typen naturmytisk vise – fortellinger om møter mellom mennesker og overnaturlige vesener. Visa finnes i mange varianter i Norden.
Flere av forarbeidene til utsmykningene, som «To kvinner omfavner hverandre» (antagelig 1902) finnes i Nasjonalmuseets samlinger.
