Forvaltningen av den norske kystsonen står overfor nye utfordringer i møte med økende havbruksaktivitet og behovet for bærekraftig arealbruk. Havbruk, spesielt lakseoppdrett, spiller en viktig rolle i Norges økonomi, men påvirker også miljøet langs kysten. Å finne balansen mellom økonomisk vekst og miljøhensyn er avgjørende for fremtidens bærekraftige kystforvaltning. 

Dette prosjektet undersøker hvordan beslutninger om lokalisering av oppdrettsanlegg kan forenes med målene om økt miljømessig bærekraft, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å sikre en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Prosjektets mål 
Prosjektet setter søkelys på forvaltningen av den norske kystsonen og hvordan beslutninger om lokalisering av havbruk påvirker bærekraftig arealbruk. Det sentrale forskningsspørsmålet er hvordan lokaliseringen av lakseoppdrettsanlegg samsvarer med målene om økt miljømessig bærekraft. Vi studerer samspillet mellom næringsinteresser og miljøhensyn, og hvilke faktorer som påvirker hvor godt disse målene harmonerer. Målet er å identifisere begrensninger og muligheter for økt bærekraft i beslutningene om plassering av merder i kystsonen.

Metode og tilnærming
Prosjektet er delt inn i flere faser. Først analyserer vi et omfattende datamateriale om miljøtilstanden langs kysten, hvor vi kombinerer naturvitenskapelig, juridisk og samfunnsvitenskapelig forståelse. Vi kartlegger både miljøstatus og lokaliseringen av oppdrettsanlegg langs kysten, og samordner miljømessig og geografisk informasjon for å få en best mulig oversikt til bruk i videre analyser gjennom utvalgte casestudier.

Samtidig undersøker vi beslutningsprosesser knyttet til lokaliseringen av oppdrettsanlegg, som deretter sammenlignes med miljøresultatene. Dette gir oss muligheten til å studere hvordan ulike typer beslutninger påvirker arealbruk og miljøstatus. 

Casestudiene er basert på et analytisk rammeverk for flernivåstyring, hvor vi først ser på variasjonen mellom beslutninger på kommune- og fylkesnivå. Deretter sammenholder vi resultatene med miljøstatusen kartlagt i den første fasen. Dette gir oss viktig kunnskap om muligheter og barrierer for økt bærekraft i forvaltningen av akvakultur gjennom strategisk bruk av kystsonen.

Foreløpige funn

I 2025 har vi publisert en artikkel som undersøker kommunale holdninger til havbruksutvidelse. Et sentralt funn er at lokal avhengighet av havbruks-hjørnesteinsbedrifter forklarer hoveddelen av variasjonen i kommunale holdninger. Kommuner med sterke havbruksindustrier (AC) var positive til utvidelse, uavhengig av miljøstatus. Videre finner vi at effekten av AC på holdninger er svakere i kommuner med store, eksternt baserte selskaper, sammenlignet med kommuner med mindre og lokalt forankrede bedrifter. Effekten av AC ser også ut til å være svakere i større og mer økonomisk mangfoldige kommuner sammenlignet med mindre kommuner.

I november hvert år arrangerer vi workshops med våre prosjektpartnere, der vi diskuterte hvordan ulike forklaringsfaktorer best kan inkluderes i casestudier (bl.a. basert på innsigelsessaker i kommunale arealplaner og på enkelt-søknader om lokalitetsutvidelser). Det pågår arbeid med en studie basert på Fylkeskommunenes akvakultursamarbeids (FAKS) database. Databasen er en oversikt over forvaltningens tidsbruk i saksbehandlingen av akvakultursøknader (om nye tillatelser og biomasse endringssøknader). Databasen inneholder informasjon om involverte myndigheters tidsbruk, utfall av vedtak og uttalelser over en 15-årsperiode (2010-2025). Datamaterialet er svært omfattende og har ikke vært gjenstand for analyse tidligere. Vi har utarbeidet en kodebok til databasen, og planen videre er å identifisere relevante saker for en dybdestudie av beslutningsprosessen i forbindelse med etablering av nye lokaliteter for lakseoppdrett i sjø og/eller biomasse-/eller arealendringer på eksisterende lokaliteter. For det andre arbeides det med en vitenskapelig artikkel om selve databasen.

 

Prosjektperiode: 2023-2027