Hybride trusler endrer sikkerheten til havs i Arktis. SecureSeas undersøker hvordan Norge bedre kan oppdage, forstå og håndtere dem.
Om prosjektet
Hvordan kan Norge beskytte de enorme havområdene sine mot sabotasje, spionasje og andre hybride trusler?
Norge forvalter havområder som er åtte ganger større enn fastlandet. Store deler av disse områdene ligger i Arktis, der klimaendringer, stormaktsrivalisering og økt aktivitet til havs skaper nye sikkerhetsutfordringer.
SecureSeas skal utvikle ny kunnskap om hvordan Norge kan styrke beredskapen mot hybride trusler i Arktis. Prosjektet undersøker hvordan slike trusler oppstår, hvordan de kan utnytte juridiske gråsoner, og hvilke politiske og rettslige virkemidler Norge har til rådighet.
Prosjektet kombinerer forskning på folkerett, sikkerhetspolitikk og geopolitikk, og skal gi myndigheter og andre aktører et bedre grunnlag for å forebygge og håndtere nye sikkerhetsutfordringer til havs.
Hvorfor er dette viktig?
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Nord-Europa har endret seg dramatisk de siste årene. Som kyststat med enorme havområder trenger Norge bedre kunnskap om hybride trusler til havs og hvilke juridiske og politiske virkemidler som kan brukes for å møte dem.
Norske havområder er viktige for fiskeri, skipsfart, energiproduksjon, kommunikasjonskabler og annen kritisk infrastruktur. De seneste årene har vi også sett økende bekymring knyttet til skader på undersjøiske kabler, mistenkelig aktivitet fra forsknings- og fiskefartøy, Russlands skyggeflåte og militær aktivitet nær norske fiskefelt.
Klimaendringene gjør Arktis mer tilgjengelig, samtidig som den geopolitiske rivaliseringen øker. Det gjør behovet for kunnskap om hybride trusler enda større.
Hva skal prosjektet undersøke?
SecureSeas skal undersøke hvordan hybride trusler oppstår og utvikler seg i norske havområder, hvordan folkeretten kan brukes når slike aktiviteter utnytter juridiske gråsoner, og hvordan Norge kan styrke evnen til å oppdage, forebygge og håndtere dem.
Prosjektet vil blant annet analysere scenarioer som omfatter skader på undersjøiske kabler, sabotasje mot offshoreinstallasjoner, ulovlig fiske, bruk av sivile fartøy til militære eller etterretningsformål, maritime militser og andre former for hybrid aktivitet til havs.
Forskerne skal også sammenligne Norges erfaringer med Finland, Japan og USA. Målet er å identifisere løsninger som kan styrke norsk beredskap og bidra til en mer helhetlig politikk for maritim sikkerhet.
Prosjektperiode:
Prosjektet varer fra 2026–2028.
