Elektrifiseringen av Norge er i gang, men mange steder er strømnettet for svakt til å henge med. Flaskehalser og dårlig utbygd nett hindrer næringsutvikling og overgang til grønne energisystemer. Samtidig blir batterier stadig billigere og mer tilgjengelige. Det nye forskningsprosjektet 'Batteries as flexibility provider for the Norwegian Electric Power System – drivers, opportunities and challenges' (NORBAT) skal bidra til å finne ut hvordan batterier kan være med og balansere strømforbruk og -produksjon, avlaste nettet og gjøre det lettere for både forbrukere og produsenter å få tilgang på strøm.

– Når nettet er fullt, kan batterier fungere som en ventil. Du kan lagre strømmen og bruke den når den trengs mest, eller når annen strøm er særlig dyr. Det gir bedre drift og økt kapasitet uten at man nødvendigvis må bygge ut alt nett, forklarer Eikeland.

I føringen på batterifeltet

– Det blir viktig å koble forskning, politikk og næringsliv. Vi skal få fram kunnskap som beslutningstakere kan bruke: Hvor bør batteriene plasseres? Hvilke virkemidler fungerer? Og hvordan bygger vi et energisystem som er både grønt og robust, sier Eikeland, som er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

– Det er blitt en klisjé å si at man skal lede batteriene, men nå går FNI i gang med å studere både forutsetningene og prosessen selv, sier FNIs direktør Iver B. Neumann. 

Prosjektet gir en ny faglig fordypning for FNI innen energiomstilling, og styrker instituttets rolle i forskningen på politiske og regulatoriske sider ved ny energiteknologi.

Hvor bør batteriene plasseres? 

Et sentralt mål i prosjektet er å utvikle et helt nytt, stedsspesifikt modellverktøy for det norske energisystemet. Dette er det partneren Institutt for teknologisystemer (ITS) ved Universitetet i Oslo som står for. Verktøyet skal vise hvor i landet det teknisk og økonomisk lønner seg å plassere batterier, både små batterier hos husholdninger og bedrifter, og store batteriløsninger koblet direkte til strømnettet.

– Vi skal kombinere teknisk modellering med analyser av politikk og regulering. Det handler om å finne både de fysiske og de politiske flaskehalsene, sier FNI-seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg, som er en del av teamet. 

Hvorfor skjer ikke dette allerede?

Selv om batterier brer om seg i mange land, har utviklingen gått langsomt i Norge. Derfor ser NORBAT til andre land, og sammenligner den norske utviklingen med Sverige og Storbritannia, hvor batteriinvesteringer har kommet mye lenger.

– Norge har mye vannkraft og relativt lave strømpriser, og det påvirker behovet og insentivene. Samtidig har vi et voksende behov for fleksibilitet. Da må vi forstå hva som fungerer i andre land, og hvorfor.

Regelverk og reguleringer er ofte en avgjørende faktor.

– Det er ikke nok at teknologien er god og billig. Investorene må kunne tjene penger på batteriene. Derfor ser vi på hvordan ulike regulatoriske grep enten fremmer eller bremser bruken av batterier, sier Eikeland.

Barrierer i EU-markedet

I tillegg til å sammenligne erfaringer fra Norge, Sverige og Storbritannia, skal NORBAT også undersøke hvordan EUs regelverk påvirker investeringer i batterier.

– EU har stor innflytelse på hvordan det norske kraftmarkedet fungerer, fordi vi er en del av det samme systemet. Derfor ser vi også på regulatoriske barrierer i EUs energimarked, sier seniorforsker ved FNI Siddharth Sareen, som er en del av NORBAT.

Samarbeid med Europas fremste innovasjonsmiljøer

Samarbeidet med ledende europeiske fagmiljøer gjør prosjektet ekstra verdifullt.

Eikeland legger ikke skjul på at han synes det er stas å ha Science Policy Research Unit ved University of Sussex (SPRU) med som partner i prosjektet. SPRU er et av Europas ledende forskningsmiljøer på innovasjon, energi og regulering.

– At SPRU er med, løfter prosjektet faglig og gir det et internasjonalt tyngdepunkt, sier han. – De er kjent for å tenke nytt om hvordan vi kan utforme reguleringer som fremmer grønn teknologi, sier Eikeland.

Mens ITS ved Universitetet i Oslo utvikler modellverktøyet, er også Universitetet i Lund (IIIEE) er med som samarbeidspartner. De skal undersøke hvordan batterier tas i bruk i husholdninger, bedrifter og energisystemer, og hva som skal til for at slike løsninger blir vanlige i praksis.

I tillegg deltar Statnett og nettselskapene Elvia, Linea og Tensio, både som finansieringspartnere og samarbeidspartnere. Til sammen bidrar de fire næringslivspartnerne med 3,2 millioner kroner i prosjektfinansiering. Universitetet i Oslo stiller med 2,7 millioner i egenfinansiering til en postdoktorstilling. Det samlede prosjektbudsjettet er på 18,1 millioner kroner.

– FNI har et anerkjent fagmiljø, og er prosjekteier og -leder for NORBAT. Samtidig betyr det mye for oss å være med i slike store og praktisk orienterte satsinger, sier Eikeland. Han forklarer at det nye prosjektet NORBAT blir et viktig supplement til FNIs  arbeid i forskningssenteret FME SecureEL.

– Også i SecureEl samarbeider FNI-teamet med de samme og mange andre nettselskaper, men nå kan de fordype seg innen et nytt fagområde, nemlig batterier.

Eikeland løfter fram næringslivsaktørene som er med og finansierer forskningsprosjektet, og understreker at koblingen mellom forskning og praksis er avgjørende for å få resultater som faktisk tas i bruk.

Tidsplan

Prosjektet varer i fire år. Det starter formelt i januar 2026 og varer ut desember 2029.

– Vi gleder oss til å komme i gang, og til å bidra med ny kunnskap som kan gjøre energiomstillingen litt mer konkret og gjennomførbar, sier Eikeland.

Om NORBAT

• Prosjektnavn: Batteries as flexibility provider for the Norwegian Electric Power System – drivers, opportunities and challenges (NORBAT)
• Tildeling fra NFR: 12 780 000 NOK
• Varighet: 2026–2029
• Finansiering: Norges forskningsråd og partnerbidrag
• Partnere: FNI, Universitetet i Oslo (ITS), University of Sussex (SPRU), Universitetet i Lund (IIIEE), Statnett, Elvia, Linea, Tensio.
• FNIs rolle: Prosjektledelse og forskning på politiske og regulatoriske rammeverk for batteriinvesteringer i Norge og Europa.