Fra juni består FNIs ledergruppe av direktør, administrasjonssjef og tre forskningsledere. To av de tre er nå nye. Forsker 1 Andreas Østhagen overtar som leder for forskningsgruppa for hav og polarområder, som døpes om til Forskningsgruppa for hav og Arktis. Forsker 1 Irja Vormedal tar over gruppa for biomangfold og genressurser, og også den får nytt navn: Forskningsgruppa for global miljøpolitikk. Disse to gruppene utgjør sammen med forskningsgruppa for klima- og energipolitikk kjernen i FNIs forskningsstruktur.

Både Østhagen og Vormedal har jobbet ved instituttet i mange år og har professorkompetanse, en faglig tyngde som gjør dem godt rustet til lederrollen.

– Her ved FNI har det alltid vært, og bør fortsatt være, fornyelse i ledergruppen. Det har vært en fornøyelse å jobbe med den gamle gruppen, og jeg er helt sikker på at det blir en like stor, men sikkert noe annerledes, fornøyelse å ta fatt med den nye, sier direktør Iver B. Neumann.

Østhagen og Vormedal overtar etter henholdsvis Pål Wilter Skedsmo og Regine Andersen, som går tilbake til sine forskerstillinger.

– Pål og Regine har gjort en stor innsats, og jeg vil takke dem begge for godt samarbeid og viktige bidrag til FNI, sier Neumann.
 

Nytt navn, bredere nedslagsfelt

– Det er viktig å si at forskningen på biomangfold og genressurser er like solid som før. Men med nytt navn zoomer vi ut og favner bredere, sier Irja Vormedal om behovet for navneendring. Hun har selv bakgrunn fra klima- og energipolitikk og får med seg én kollega fra den gruppa inn i det nye teamet.

– Gruppa vår jobber med alt fra kritiske mineraler og havbruksforvaltning til såfrø og plastforurensning, og på mange kontinenter. Det som binder oss sammen, er det store spørsmålet: Hvordan styres miljøspørsmål globalt, og hvordan burde det gjøres?

For Vormedal er det viktig å koble seg tett på de andre forskningsgruppene.
– Jeg har jobbet mye med klima og energi og ønsker å ha et tett samarbeid videre med den gruppa. Jeg forsker også på fiskeoppdrett, så havgruppa er heller ikke langt unna. Vi har alt å vinne på å tenke sammen, særlig i store prosjektsøknader. 
 

Hav, Arktis og ambisjoner

Andreas Østhagen har ledet mange prosjekter, skrevet bøker og blitt professor siden han startet på FNI. Nå går han inn i rollen som forskningsleder for den gruppa som har jobbet mest med sikkerhet og samarbeid i Arktis.

– Pål har vært en strålende leder i seks år, og mye av det jeg har lært av ham tar jeg med meg videre.

Han vil gjøre gruppas kompetanse tydeligere både innad og utad.
– Vi sitter på stor kunnskap om Arktis, Russland og havspørsmål, og vi er verdensledende på flere felt. Jeg har lyst til å samle oss mer som gruppe, dele kunnskap på tvers og utvikle oss i fellesskap.

Navneendringen handler nettopp om det.
– Forskningsgruppen for hav og Arktis er mer presist og reflekterer tydeligere hva vi driver med. Det handler om alt fra jurisdiksjon og ressursforvaltning til sikkerhetspolitikk i nordområdene.
 

Strategisk tenkning i lederrollen, fortsatt trøkk i forskningen

Både Vormedal og Østhagen ser fram til å kombinere forskerrollen med mer strategisk ledelse.

– Jeg skal fortsatt forske, men vil bruke starten på å utvikle meg som leder, sier Østhagen.
– Jeg har vært innom mange sider av forskerlivet. Nå gleder jeg meg til å bidra til å forme instituttet vårt som helhet.

– Det er inspirerende å få tettere kontakt med forskerne i egen gruppe, sier Vormedal. – Å vite hva folk driver med gjør det lettere å få til nye prosjekter og å bygge sterke søknader.

FNI har rotasjon i ledergruppa med treårige sykluser, selv om noen kan sitte i flere perioder. Det gir rom for både kontinuitet og fornyelse, mener Vormedal.

– Det at vi forskere rullerer inn og ut av ledelse skaper et miljø med lavere terskel og høyere eierskap. Det er ikke så hierarkisk. Det passer FNI veldig godt.

For selv om forskningen er spisset og målrettet, er tonen på huset løs og uformell.
– Det er et institutt med lave skuldre og høyt faglig nivå, sier Østhagen.
– Vi er kanskje ikke de flinkeste til å slå oss på brystet, men vi har all grunn til det. Kanskje vi burde gjøre det litt mer.