FNI-forskere har vært aktive i norske medier de siste dagene, med analyser av Trumps Grønland-uttalelser og hva de kan bety for NATO, Norge og Arktis. De har solid kompetanse på arktisk geopolitikk, internasjonale institusjoner og sikkerhetsutfordringene småstater står overfor.
 

Iver B. Neumann: Fra sikkerhetsgaranti til sikkerhetsutfordring

FNI-direktør Iver B. Neumann forsker på diplomati og stormaktstrategier, og belyser USAs historiske og nåværende interesser i Grønland.

Neumann uttrykker dyp bekymring for hvordan Trumps trusler mot NATO-allierte undergraver alliansen og påvirker Norges sikkerhet:
– USA har gått fra å være en sikkerhetspolitisk partner til å bli et problem. For Norge har USA lenge vært vår fremste allierte. Men hvis USA truer Danmark, kan de like godt true Norge, sa Neumann til VG den 9. januar. Til NTB sa han: Donald Trumps trusler mot Nato-allierte er en seier for Russland og ekstremt dårlige nyheter for Norge.

I NRKs Politisk kvarter samme dag utdyper Neumann:
– USA går med dette fra å være en sikkerhetsgaranti til å bli en sikkerhetsutfordring. Hvis den stormakten vi støtter oss på skal snus mot oss, er det som er trygt blitt til frykt. Dette er ikke bra.

 

Andreas Østhagen: Grønland som strategisk brikke i Arktis

Seniorforsker Andreas Østhagen har særlig fokusert på USAs interesser i Arktis, Trumps tilnærminger til regionen, og hvordan dette potensielt kan påvirke Norge og diskusjonen rundt Svalbard.

Østhagen trekker opp det strategiske bildet av Arktis i flere medier, blant annet i Aftenposten den 9. januar. Han beskriver Trumps tilnærming som klumsete geopolitikk:
– Stormakts- og geopolitikk krever diplomati og strategisk sjakkspill. Trump, derimot, spiller kanonball, skriver han. 

Til NRK Nyhetsmorgen 8. januar forklarer Østhagen hvorfor Grønland er av internasjonal interesse:
– Trump er interessert i Grønland fordi øya er en sentral brikke i det strategiske stormaktsspillet i Arktis.

Østhagen nyanserer også diskusjonen rundt sikkerhetspolitiske implikasjoner:
– Det er usannsynlig at Trump er interessert i Svalbard på samme måte som Grønland, sa han til Dagbladet.

 

Christian Prip: Grønland og Danmark i en unik situasjon

Seniorforsker Christian Prip kommenterer splittelsen mellom Danmark og Grønland i VG 8. januar:
– Grønlenderne har fått en tydeligere selvfølelse. Grønland er ikke et ukjent land i Arktis, men et sted med stor strategisk og sikkerhetspolitisk betydning. De befinner seg i en unik situasjon.

 

Arild Moe: Kan ikke utelukke interesse for Svalbard

Seniorforsker Arild Moe er ekspert på russisk politikk i nord, og har forsket mye på politikk og juss knyttet til Svalbard, energi og mineralressurser.

– Man kan ikke utelukke at Svalbard kan komme på radaren i USA. Svalbard er en del av Norge, men reguleres av en internasjonal avtale der flere land har interesser. Det betyr at amerikanske ønsker om aktivitet på Svalbard vil måtte ta hensyn til flere aktører enn på Grønland, sa Moe på Dagsnytt 18 den 9. januar. 

Moe understreker at det er mer sannsynlig at amerikanerne blir mer årvåkne over det som skjer på Svalbard:

– Vi har i høst sett at det har vært amerikanske representanter som mener å vite at kinesisk forskning på Svalbard har et militært tilsnitt, sier han. 


FNI-forskerne er samstemte i at Trumps uttalelser og handlinger skaper en uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon i Arktis, med potensielt alvorlige konsekvenser for Norge og det internasjonale samarbeidet i regionen.

Les mer: