Arktis er i rask endring. Klimaet blir varmere, turismen øker, og økosystemene presses. Samtidig er lovgivningen som skal beskytte både natur og tradisjonelle samiske næringer, ulik på tvers av landene. Det nye forskningsprosjektet Adapting LAw for MOving Targets: Climate Change, Overtourism and Biodiversity in Indigenous Arctic National Parks (ALAMOT) tar tak i disse utfordringene – og Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er en av hovedaktørene i prosjektet.

Det NordForsk-finansierte prosjektet har vunnet frem i skarp konkurranse med ledende nordiske forskningsmiljøer. Av 199 søknader gikk 36 videre til runde to, og til slutt var det bare ni som fikk støtte.

ALAMOT skal analysere hvordan lover og politiske rammeverk kan brukes for å sikre bærekraftig forvaltning av nasjonalparker i Norge, Sverige og Finland. ALAMOT ledes av Det finske miljøinstituttet (SYKE), med Minna Pappila som prosjektleder. FNI og Mittuniversitetet (MIUN) er sentrale partnere.

Fra FNI deltar Kristin Rosendal, Ole Kristian Fauchald, og Viviana Vasquez, som sammen har solid kompetanse på miljørett og ressursforvaltning. 
 

Forskjeller i lovverk skaper ulike løsninger

Prosjektet skal kartlegge hvordan lovgivningen i Norge, Sverige og Finland påvirker forvaltningen av nasjonalparkene og urfolksrettigheter.

– Lovverket kan være en kraftig driver for endring.  Vi skal undersøke hvordan regelverk fungerer i praksis og hvilke endringer som trengs for å håndtere presset mot arktisk natur og samiske livsgrunnlag, sier Fauchald.

– Selv om naturforholdene i de nordiske landene er like, har lovverket og forvaltningen betydelige forskjeller, sier Rosendal.

– Norge står utenfor EUs biomangfoldspolitikk, som har et relativt sterkt artsvern. Dessuten ligger et større ansvar for forvaltningen hos kommunene i Norge. Vi ønsker å finne ut hvilke løsninger som faktisk fungerer, sier Rosendal.
 

Klimaendringer og turisme utfordrer arktisk forvaltning

Forskningen i ALAMOT vil foregå i nasjonalparker i Norge, Sverige og Finland, inkludert Treriksrøysa, Reisa og Rohkunborri.

–  Klimaendringene påvirker økosystemene. For eksempel ser vi at krekling sprer seg på bekostning av lavfloraen, som er viktig for reindriften. Dette er en potensiell trussel både mot naturmangfoldet og det samiske levesettet, sier Rosendal.

– Klima- og naturkrisene krever felles, tverrfaglig tilnærming og internasjonalt samarbeid, og ALAMOT vil levere kunnskap som blir viktig for fremtidens politikk.

FNI samarbeider med professor i jus Øyvind Ravna ved UiT – Norges arktiske universitet, en ekspert på samisk rett.

– Samiske næringer berøres av klimaendringer og arealbruk. Ravna gir oss viktig innsikt i hvordan lovverk påvirker dem, sier Rosendal.

Samtidig er overturisme en økende utfordring i nord.
 

FNIs direktør: – Et viktig prosjekt i en utfordrende tid

Direktør ved FNI, Iver B. Neumann, understreker at ALAMOT-prosjektet passer perfekt inn i FNIs strategiske satsing på Arktis, klima og ressursforvaltning.

– Gitt amerikanske angrep både på internasjonalt forskersamarbeid og ytringsfrihet er det spesielt hyggelig å se at dette prosjektet vil styrke vårt nordiske samarbeid, sier Neumann.

ALAMOT-prosjektet varer fra høsten 2025 frem til 2029 og skal gi politikerne konkrete anbefalinger for hvordan lover og reguleringer kan bidra til bedre forvaltning av arktiske områder.