Nytt forskningsprosjekt om alvorlig sykdom i norsk kjøttproduksjon

FNI er med i et nytt forskningsprosjekt, MEATPOWER. Forskerne skal finne ut hvordan alvorlige sykdommer i norsk kjøttindustri som fugleinfluensa og afrikansk svinepest ikke får fotfeste i Norge.
Et nytt forskningsprosjekt ledet av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA), skal bidra til å bremse noen av de største truslene for norsk kjøttproduksjon – fugleinfluensa og afrikansk svinepest. Disse sykdommene kan føre til store økonomiske tap, samtidig som de kan svekke folkehelsa.
Smittsomme sykdommer i norsk landbruk
Prosjektet Governance for sustainable food systems: Implementing the One Health approach in the Norwegian meat industry (MEATPOWER) vil undersøke hvordan den norske kjøttindustrien kan beskyttes bedre mot utbrudd av slike sykdommer, samtidig som man ivaretar dyrehelse, miljø og folkehelse.
Fugleinfluensa og afrikansk svinepest er allerede store utfordringer internasjonalt, og norske forskere vil se på tiltak for å sikre at disse sykdommene ikke får fotfeste i Norge.
– Fugleinfluensa og afrikansk svinepest kan ha store konsekvenser for norsk kjøttproduksjon. Vi trenger mer kunnskap om hvordan relevante industriaktører og avlsselskaper svarer på disse utfordringene, sier seniorforsker Kristin Rosendal ved FNI.
Avl som nøkkel til å håndtere sykdomsutbrudd
En viktig del av forskningen i MEATPOWER-prosjektet er å forstå hvordan multinasjonale avlsselskaper tilpasser seg nye helse- og miljøreguleringer, samt sykdommer som fugleinfluensa og afrikansk svinepest. FNI-forskerne vil ha særlig ansvar for denne delen av forskningen.
Avlsprogrammer er systemer som velger ut bestemte genetiske egenskaper som man ønsker å videreføre, som rask vekst eller høy eggproduksjon. Rask avl på utvalgte egenskaper som vekst kan imidlertid føre til at det blir lite variasjon i dyrenes gener, noe som gjør dem mer sårbare for sykdommer.
– Avlspraksis med smalt genetisk mangfold kan gjøre dyrene sårbare for smittsomme sykdommer. Alle ville og tamme dyr og planter som forplanter seg (eller avles på) basert på lav genetisk variasjon, gjør organismene mer sårbare for sykdom, mens mer genetisk variasjon gjør dem bedre rustet til å motstå sykdommer. Rosendal forklarer at denne kunnskapen er kjent fra plante- og fiskeoppdrettssektorene, der genetisk ensartethet kan øke sårbarheten for sykdommer.
Avlsprogrammene utgjør grunnlaget for matproduksjonen vår, men offentligheten har lite kunnskap om avlsstrategiene i de multinasjonale avlsselskapene.
– Vi må forstå bedre hvordan avlsselskaper reagerer på reguleringer og hvilke strategier de bruker for å balansere effektiv produksjon med genetisk mangfold og dyrehelse, sier hun.
En felles innsats for å beskytte norsk landbruk
MEATPOWER-prosjektet samler forskere fra SUM, FNI og NINA, samt representanter fra kjøttindustrien og naturvernsektoren. Forskerne vil samarbeide med Skogselskapet, Norskog, Norsk Kylling, og Nortura for å utvikle løsninger som kan beskytte norsk matproduksjon mot sykdomsutbrudd, samtidig som man for en bedre forståelse for sammenhengene mellom folkehelse, dyrehelse og miljø. I tillegg vil kunstner og fotograf Yamile Calderón ha en viktig rolle i prosjektet.