Prosjektet Securing Norway’s Waters: Legal and Political Responses to Maritime Hybrid Threats in the Arctic (SecureSeas) har nylig fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet.

– Norge forvalter et havområde som er åtte ganger større enn fastlandet, og en stor del av dette ligger i Arktis. Her blir tradisjonelle grenser mellom krig og fred stadig mer uklare, sier prosjektleder og seniorforsker ved FNI Øystein Jensen. – Vi trenger bedre kunnskap om både hvordan truslene utvikler seg, og hvilke virkemidler Norge har til rådighet.

– Dette prosjektet viser også at forskningen vi driver med – og ønsker å utvikle videre – ikke bare holder høy faglig kvalitet, men oppfattes som nyttig og relevant for samfunnet, sier Andreas Østhagen, forskningsleder for Hav og Arktis og seniorforsker ved FNI.

Sårbare havområder og nye sikkerhetsutfordringer

Hybrid aktivitet til havs kan handle om alt fra cyberangrep og desinformasjon til sabotasje på kritisk infrastruktur og uvanlige militære øvelser i nærheten av norske fiskefelt. Det kan også dreie seg om etterretning via forsknings- eller fiskefartøy, eller økonomisk press gjennom ulovlig ressursutnyttelse.

– Russland og Kina tester grenser til havs hele tiden. De bruker pressmidler og provokasjoner for å flytte maktbalansen, uten å krysse grensen til væpnet konflikt, sier Andreas Østhagen.  – Da blir det vanskeligere å tolke situasjonen og vite hvilke juridiske og politiske verktøy Norge kan bruke.

Jus, geopolitikk og beredskap

SecureSeas skal utvikle ny kunnskap på tre områder: hvordan hybride trusler oppstår og opererer i norske farvann, hvordan internasjonal havrett kan brukes for å møte dem, og hvordan Norge og andre kyststater håndterer slike situasjoner i praksis. 

Et sentralt mål er å styrke norske myndigheters evne til å oppdage, forstå og svare på nye former for hybrid aktivitet, både gjennom bedre juridiske verktøy og mer strategisk politikk.

– Det finnes få juridiske avklaringer på dette feltet. Dagens havrett åpner for mange spørsmål. Vi skal undersøke hvor grensene går, og hva slags handlingsrom Norge har, sier Jensen.

Bredt samarbeid fra Kystvakt til akademia

Prosjektet er et samarbeid mellom Fridtjof Nansens Institutt, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, The Arctic Institute, Hybrid CoE og forskere fra Japan, Finland og USA. Blant de norske partnere er Kystvakten, Forsvarets operative hovedkvarter, NHO Arktis, Råfisklaget, Rederiforbundet og Sysselmesteren på Svalbard.

– Ved å samle kompetanse fra juss, internasjonal politikk, forsvar og næringsliv håper vi å bidra til at Norge står bedre rustet i møte med en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk virkelighet, sier Østhagen.

Prosjektet skal vare i fire år. Fra FNI er Øystein Jensen, Andreas Østhagen, Erdem Lamazhapov og Anne Kristin Jørgensen med.