12. november 2024 samlet eksperter, forskere og utviklingsaktører seg på Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Polhøgda, for et seminar om lokale frøbankers rolle i å sikre frø- og matsikkerhet i Afrika og Sør-Asia. Arrangementet var avslutningsseminaret for DIVERSIFARM-prosjektet, et internasjonalt forskningsinitiativ ledet av FNI, som har utforsket hvordan lokale frøbanker kan bidra til matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse gjennom styrking av bønders rettigheter til plantegenetiske ressurser.

Frøbanker i Etiopia, Malawi og Nepal

FNI-direktør Iver B. Neumann åpnet seminaret og ønsket de mange frammøtte velkommen til Polhøgda. Deretter presenterte Regine Andersen, prosjektleder og forskningsleder ved FNI, de viktigste funnene fra DIVERSIFARM. 

Andersen fremhevet hvordan lokale frøbanker har hjulpet småbønder i land som Etiopia, Malawi og Nepal med tilgang til frø av lokalt tilpassede planter som er robuste mot klimautfordringer som tørke og flom. – Gjennom arbeidet vårt har vi sett hvordan disse frøbankene kan bidra til å trygge avlinger og forbedre matsikkerheten og ernæringen lokalt, sa Andersen. Hun viste også til at de ofte blir plattformer for utvikling, gjennom kapasitetsbygging, mikrokredittordninger og organisering. Men det er få av dem, og et viktig spørsmål er derfor hvordan de kan skaleres ut og opp, sa hun.

Andersen understreket at selv om mange lokale frøbankene har vært vellykkede, møter de ulike politiske og økonomiske utfordringer. Den viktigste er at frøbankene ikke har lov til å selge frø av lokale uregistrerte plantesorter. Dermed kan de ikke tjene penger på sin viktigste ‘asset’ for å opprettholde aktivitetene. Mange løser dette ved å produsere og selge frø av moderne sorter, noe som tar fokus bort fra det opprinnelige formålet. 

– Det er derfor viktig å jobbe med politiske og juridiske rammebetingelser dersom man skal oppnå en oppskalering av gode modeller, bemerket hun. Et viktig funn er at Etiopia, Malawi og Nepal har ulike komparative fordeler: Men Etiopia gjør et sterkt på planteforedling basert på lokale sorter, er Malawi sterkest på sosiale relasjoner som grunnlag for virksomheten, og Nepal gjør det best på demokratisk ledelse og økonomisk bærekraft. – En kombinasjon av disse komparative fordelene ville være optimalt, sier Andersen.

Oppfølgingsprosjekt i India

FNI er nå i gang med et nytt DIVERSIFARM-prosjekt i India, som forsker Viviana Meixner Vásquez ved FNI delte innsikt om. Vásquez beskrev prosjektets mål om å utvikle lokalt tilpassede løsninger for frøsikkerhet og matsikkerhet gjennom lokale frøbanker. Det nye prosjektet bygger på resultatene fra det første DIVERSIFARM-prosjektet og er rettet mot å sikre bærekraften til eksisterende frøbanker i India og legge til rette for en oppskalering i samarbeid med indiske myndigheter, i tråd med deres prioriteringer. Prosjektet er støttet av den norske ambassaden i New Delhi.

Norske perspektiver og globale prioriteringer

Paneldiskusjonen samlet en rekke fremtredende stemmer. Under temaet "Hvordan styrke matsikkerhet gjennom lokale frøbanker?" delte paneldeltakerne sine perspektiver på frøsikkerhet, matsikkerhet og genetiske ressurser i utviklingspolitikken. 

Elin Cecilie Ranum fra Utviklingsfondet trakk fram verdien av lokale initiativ som gir småbønder både eierskap og muligheter til å tilpasse avlinger til lokalt klima og skiftende værforhold. Hun understreket lokale frøbankers betydning i krisesituasjoner: –  Under jordskjelvet i Nepal var de avgjørende for å unngå langvarige kriser, sa hun. Hun stilte også spørsmål ved om det er riktig å forvente at lokale frøbanker skal finansiere seg selv, eller om dette bør være et offentlig ansvar, slik det er for nasjonale genbanker. For Utviklingsfondet er det viktig å jobbe for bedrede nasjonale rammebetingelser parallelt med støtte til lokale frøbanker, vektla hun. 

Knut Andreas Lid fra Caritas fremhevet viktigheten av lokale frømarkeder, som ikke bare gir tilgang til et bredt spekter av frø, men også fremmer læring mellom bønder. Caritas arbeider spesielt med å bedre lokale rammebetingelser for lokale frøbanker. Dermed søker de å presse på for strukturelle endringer nedenfra. Han mente at lokale frøbanker kan være spesielt viktige i humanitære krisesituasjoner og at dette bør få betydning samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig bistand.

Ola Westengen fra NMBU understreket betydningen av plantegenetisk mangfold for å sikre matsikkerhet i utsatte regioner. Han advarte imidlertid mot feilslutningen om at frøbanker er dominerende, selv om de fungerer godt for de som bruker dem.  – Formelle og uformelle frøsystemer må utfylle hverandre, påpekte han, og la vekt på at lokale frøbanker har store potensialer.

Forskning flytter feltet fremover

Representantene fra Norad og Utenriksdepartementet pekte på hvordan norsk bistand kan bidra til å opprettholde småbønders rettigheter og tilgang til genetiske ressurser som del av strategien for matsikkerhet. 

Astrid Tveteraas fra Norad roste DIVERSIFARM-prosjektet for å systematisere kunnskap som kan bidra til å flytte feltet fremover. Hun beskrev hvordan Norad har vridd sin portefølje for å prioritere matsikkerhet, inkludert en stor satsing på klimarobust matproduksjon og skolemat basert på lokal verdiskaping. Frø er relevant på alle områder i matsikkerhetsstrategien, sa hun.

Torgeir Fyhri fra Utenriksdepartementet påpekte at matsikkerhet nå er et sentralt tema på internasjonale toppmøter, selv om det ikke alltid gjenspeiles i mediebildet. – Vi ser et økende press på landbruket i Afrika, hvor man ikke klarer å lage gode verdikjeder, og klimaendringer gjør situasjonen stadig mer prekær, sa Fyhri. Han framhevet også at bistandsstrømmene tørker stadig mer ut og at det blir viktig å jobbe integrert for å oppnå finansiering. Vi må tenke nytt og kreativt rundt finansiering, oppfordret han.

Bell Batta Torheim fra Landbruks- og matdepartementet fokuserte på relevansen av Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten) og nødvendigheten av å implementere rettigheter som gir bønder lov til å utveksle og bruke egne frø. Plantetraktaten gir egne føringer som støtter opp under lokale frøbanker og den har et eget fond for fordelsdeling som bidrar til å finansiere slike initiativer, sa hun. 

Christian Prip, seniorforsker ved FNI, ga en overordnet analyse av internasjonale avtaler og understreket viktigheten av bønders rettigheter i lys av klimaendringer. Han viste hvordan lokale frøbanker er med å oppfylle bestemmelsene om bønders rettigheter i Plantetraktaten.

Engasjerte og kunnskapsrike deltakere

Plenumsdiskusjonen skapte stort engasjement blant deltakerne, som delte erfaringer, stilte spørsmål og diskuterte ulike modeller for å gjøre lokale frøbanker mer selvbærende og mindre avhengige av ekstern bistand. Til tross for positive resultater fra DIVERSIFARM, pekte flere på at lokale frøbanker fortsatt har utfordringer knyttet til bærekraft, særlig på grunn av lovverk og nasjonale reguleringer som kan begrense bønders rettigheter til frø. Det ble tatt til orde for at norsk bistand bør bidra til å utvikle mer hensiktsmessige rammebetingelser for lokale frøbanker som er i tråd med bønders rettigheter.

Det var stor enighet blant deltakerne  om behovet for økt satsning på lokale frøbanker. Seminaret markerte en viktig milepæl for DIVERSIFARM og understreket nødvendigheten av samarbeid på tvers av bistandsstrømmer og aktører for å sikre matsikkerhet i det globale sør.
Seminaret ble avsluttet med lett servering rundt peisen på Polhøgda.