Hvordan skjønte du at forskning kunne være noe for deg?
– I Russland, hvor jeg vokste opp, er det vanlig at skoleungdom møtes for egne «ungdomsforskningskonferanser», og foreldrene mine oppmuntret meg til å delta. Moren min er også forsker, og hun lot meg lese ordentlige forskningsartikler før jeg dro. Jeg er nok litt arvelig disponert for forskning siden jeg alltid har visst hva det er. Som barn la jeg merke til hvor fri, selvstendig og fleksibel jobben til mamma var, og det appellerte nok til meg.

Når og hvordan kom du til Norge?
– Jeg kom første gang til Norge for å ta master i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo. En studievenninne fikk masterstipend på Fridtjof Nansens Institutt, og dermed fikk jeg høre om muligheten. Da jeg skulle sende inn søknad visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, så jeg kikket på Forskningsrådets gamle mal for forskningsprosjektsøknader. Det var kanskje litt overkill, men jeg fikk i hvert fall plass, hehe. 

Siden har jeg vært på Polhøgda. Etter masteren ble jeg trukket inn i prosjekter om russisk og kinesisk politikk, og ganske raskt kom muligheten til å ta doktorgrad. FNI er et bra sted å jobbe med akkurat mitt felt; vi har solid kompetanse på både Arktis, Kina og Russland. Det er også en stor fordel i jobben at jeg snakker russisk og behersker kinesisk, engelsk og norsk.

–  Jeg håper forskningen min kan bidra til å nyansere forståelsen av Kinas rolle i nordområdene, og kanskje også roe ned debatten litt.

Hvordan var det å komme til FNI?
– Som student eller ung forsker på FNI blir man del av en forskergruppe. Hvis du viser interesse for forskernes arbeid og forskningsområder, er det en noen ganger mulighet for å bli her og jobbe videre.

Arbeidsmiljøet på Polhøgda er preget av lave skuldre og åpne dører. Alle spiser lunsj sammen, og siden vi ikke har kantine har alle med seg matpakke. Alle snakker med alle, og jeg opplever at de unge alltid blir sett, lyttet til og respektert. Andre steder kan unge forskere oppleve å bli ignorert, men sånn er det ikke her.

Hva betyr forskningsfeltet ditt i den store sammenhengen?
– Kina i Arktis er viktig fordi alle store aktører i internasjonal politikk synes det er viktig. Sett fra Norge virker det som Kina ser mot nord og har blitt veldig interessert i Arktis. Men Kina er interessert i alt mulig, så det at de også er interessert i nordområdene, er ikke så rart.

Forskningen vi gjør har faktisk vist at Kina kanskje ikke er så veldig interessert likevel. Det har vært mye snakk om Den polare silkeveien, men nå har Vladimir Putin og Xi Jinping møtt hverandre mange ganger, og det er påfallende hvordan Arktis ikke ble nevnt. Kollegaen min mener Den polare silkeveien er død. Vi blir ikke overrasket dersom Arktis ikke er nevnt i Kinas neste femårsplan, som kommer om et år. Det vil i så fall være et sterkt signal. Kina er interessert i shipping i nord og i å handle med Russland, men gjennomseilinger fra Kina til Europa virker de ikke særlig opptatt av.

Hvordan er jobbhverdagen din?
– Jobben min som forsker består i stor grad av å sitte foran datamaskinen. Jeg studerer mye materiale fra Kina, både fra forskere og myndigheter. Vi følger med på hva kinesiske myndigheter sier og gjør i nord. Det er veldig viktig for oss å ha tilgang til kinesisk forskning og dokumenter. Vi gjør mye dokumentanalyse, men intervjuer også eksperter og nøkkelpersoner både i kinesisk forvaltning og i forskningsmiljøene der.

Det er fint å få jobbe med noe som både er aktuelt og faglig interessant, men også litt mytologisert. Jeg håper forskningen min kan bidra til å nyansere forståelsen av Kinas rolle i nordområdene, og kanskje også roe ned debatten litt.

Tekst: Anna Valberg.