Fridtjof Nansens Institutt (FNI) har en egen stipendordning for masterstudenter som skriver oppgave innenfor instituttets forskningsfelt. Hvert år tar instituttet imot en liten gruppe studenter som får et månedlig stipend, kontorplass, en faglig kontaktperson og blir en del av et aktivt og sosialt fagmiljø. 

Våren 2025 har Peter fra statsvitenskap, Emma fra juss og Kristin fra Peace and Conflict Studies ved UiO vært masterstipendiater ved FNI. 

Norsk miljøpolitikk, havbruk og georgisk identitet

Ålesunderen Peter Aga Ljoså har bachelor i internasjonale studier og skrev masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Temaet var norsk miljøpolitikk, nærmere bestemt hvordan kommuner jobber med arealnøytralitet som virkemiddel i arealplanleggingen. 

– Det har vært inspirerende og lærerikt, og det kjennes som jeg har gitt et lite bidrag til forskningen.

– Jeg kom inn i masteren med et globalt blikk, men ble stadig mer opptatt av hvordan Norge skal klare å nå internasjonale forpliktelser. Da ble kommunepolitikken uventet interessant.

Emma-Lovise Ridderseth skrev master innen miljørett. Hun undersøkte om klarering av lokaliteter for akvakulturanlegg i sjø utløser reguleringsplikt etter plan- og bygningsloven. Gjennom hele skriveperioden var Emma tilknyttet et forskningsprosjekt om havbruk ved FNI, og fikk faglig støtte fra både jurister og statsvitere. Hun beskriver det som «gull verdt» å sitte tett på forskningsmiljøet. 

– Det har vært inspirerende og lærerikt, og det kjennes som jeg har gitt et lite bidrag til forskningen. Det gir en annen motivasjon til å skrive oppgave, sier Emma, som er fra Sortland i Nordland. 

 – Masteroppgaven ble sett på som et arbeid som har verdi. 

Kristin Thrane valgte et tema for masteroppgaven som i utgangspunktet kan virke litt utenfor FNIs kjernefelt: Hun skrev om georgisk sikkerhetspolitikk og nasjonal identitet, med utgangspunkt i den nye «agentloven» fra 2024. 

– Jeg var usikker på om det jeg skrev om egentlig passet inn, men ble møtt med stor interesse og mange spørsmål, sier trønderen, som gjennomførte et to måneder langt feltarbeid i Tbilisi. Interessen hun møtte fra FNI-forskerne gav ekstra motivasjon for å skrive masteroppgaven: 
 – Det ble ikke sett på som bare en oppgave, men et arbeid som har verdi. 

Egen plass gir ro og progresjon

Å ha en fast kontorplass på FNI var viktig for å komme inn i gode arbeidsrutiner. – Det å ha en arbeidsplass å komme til hver dag gjør at det føles som en jobb. Alle andre her er jo på jobb. Man drar på jobb tidlig på morran, alle spiser lunsj sammen klokka 12, og så drar folk hjem på ettermiddagen, sier Kristin. Det gir forutsigbarhet og struktur i en ellers ganske åpen skriveperiode.

Å være på FNI har ikke akkurat minsket lysten til å jobbe med miljø og natur for Peter. Han trekker frem det faglige som en viktig del av opplevelsen. – Man blir oppdatert på siste nytt innen internasjonal miljøpolitikk, og får se på nært hold hvordan forskerhverdagen er. Man ser hvordan de jobber med forskningssøknader og samarbeider om prosjekter. Etter fem år på det store forskningsuniversitetet UiO, var det først da jeg kom tett på forskerne på FNI at jeg skjønte hvordan forskningsarbeid foregår. 

Åpne dører og lave skuldre

Å sitte i et levende forskningsmiljø gir både inspirasjon og tilgang til fagfolk å spille ball med. 
– Det er mange å spille på, og mange man kan drodle med i hverdagen. Dørene er åpne og skuldrene er lave, sier Peter. 

Han fikk god hjelp med teori og faglig avklaring av kontaktpersonen sin, Lars H. Gulbrandsen. 

– Det har vært veldig nyttig, for det kan være utfordrende å finne riktig teori. Jeg ville for eksempel finne ut om noe av det jeg fant om kommunene kunne generaliseres til naturforvaltningen i stort.

Emma har fått et videre engasjement ved FNI etter å ha levert oppgaven. Nå jobber hun med å skrive en vitenskapelig artikkel basert på oppgaven sin, samtidig som hun forbereder seg til jobb hos et advokatkontor. 

– Særlig for jurister som er interessert i andre disipliner, er det veldig givende å være her, sier hun.

En sosial mastergjeng 

Alle tre trekker frem det sosiale som en viktig del av opplevelsen. – Masterstudentene har et veldig godt miljø seg imellom. Vi har møttes utenom, og alle har hatt lyst til å skape et felleskap. Det har hjulpet mye på motivasjonen, sier Kristin. – Vi er flere som er i samme båt, og det betyr mye å kunne sparre med andre.

De har også hatt nytte av å komme fra ulike fagbakgrunner. Emma skrev om plan- og bygningsloven i lys av havbrukspolitikk, og Peter fikk brukt Emmas jusskompetanse underveis: – Jeg har flere ganger gått til Emma for å sjekke om jeg har skjønt paragrafene riktig, smiler vestlendingen. 

Ved FNI preges miljøet av daglig felles lunsjquiz, stadig lunsjbading i fjorden og Nansen-ekspedisjonen – en årlig utflukt med ski, bål og overnatting ute.

– Sosialt er det et strålende miljø, hvor jeg følte meg inkludert fra første stund, sier Peter. – Vi har badet i lunsjen siden april, og på torsdager er det felles jogging. Det er lav terskel for å bli med, og lett å få venner her.

Tips til deg som vurderer å søke

Peter, Emma og Kristin har noen tips til deg som vurderer å søke:

• Ta en titt på hva slags forskning FNI driver med, og se om noe av det treffer dine interesser
• Ikke vær redd for å ta kontakt med forskere for å diskutere ideer eller få litteraturtips
• Du taper ingenting på å søke, og det kan gi stort faglig og sosialt utbytte

– Hvis du er en student som er interessert i noen av temaene FNI forsker på, vil jeg anbefale deg å søke stipend. Det er ikke sikkert det blir match, men det er vanskelig å vite på forhånd. Her er det faglig spennende og sosialt givende å være. Det finnes knapt bedre forhold å skrive master under, sier Peter.

Interessert i å skrive master hos FNI? Her finner du info og søknadsdetaljer.