EKSTERIØRBILDER

Polhøgda
 
Polhøgda om sommeren
Byggingen av Polhøgda startet i april 1900. Huset sto ferdig i august 1901, og Fridtjof Nansen flyttet inn med sin gravide kone og tre barn. Det var Nansen selv som hadde tegnet huset, med profesjonell hjelp fra arkitekt Hjalmar Welhaven. Nansen ønsket å bygge et hus i 'norsk slottsstil, i sten'. Endringer underveis gjorde bygget mindre slottsaktig, og i stedet mer inspirert av Lawnhurst, hjemmet til hans venn Henry Simon, nær Manchester i England. Ved å gi Polhøgda et snev av engelsk herregård, fikk Nansen et hjem som var både representativt og staselig, og med god plass til sosiale tilstelninger. Fra utsiden kan bygget minne om tidlig italiensk renessanse, mens formen på vinduene og tårnet minner om middelalderkirker og -slott fra Romantikken
Polhøgda om vinteren Polhøgda om vinteren
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
Polhøgda om våren Polhøgda om våren
Polhøgda. Mot gårdsplassen, med hovedinngangen Mot gårdsplassen
Med hovedinngangen.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
Polhøgda og Fridtjof Nansens grav Fridtjof Nansens grav
Fridtjof Nansen døde hjemme 13. mai 1930 mens han satt og nøt vårsolen på balkongen i bakgrunnen av dette fotografiet.
Før han døde hadde Nansen sagt klart ifra om at han ikke ønsket en kirkelig begravelse. Han ønsket å bli begravd i hagen, 'under godbjørka mi', som han skal ha uttrykt seg. På begynnelsen av 1930-tallet var private begravelser ikke tillatt i Norge, og det tok Nansen-familien og Det Norske Videnskapakademi seks år å få tillatelse til å anlegge en privat gravplass for den avdøde nasjonalhelten.
Fridtjof Nansens sønn, arkitekt Odd Nansen, hadde laget tegninger for et enkelt gravsted, og disse ble godkjent av myndighetene. 10. oktober 1936 ble gravstedet i helningen på sørsiden av huset innviet, med kongen til stede, og urnen med Fridtjof Nansens aske ble endelig satt ned.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen


INTERIØRBILDER
 
 
Polhøgda, Peisestuen i 1. etasje. Peisestuen i 1. etasje
Den engelske herregårdsstilen er åpenbar i den store Peisestuen sentralt i bygningen, med sine to etasjer, galleri oppe og åpne peis.
Her ble det ofte avholdt store og små fester for slektninger og nære venner, og Eva Nansens huskonserter var berømte.
Nesten alle de møblene, bildene osv. som finnes på Polhøgda i dag er innkjøpt etter 2. verdenskrig.
Foto: Maryanne Rygg
Polhøgda. Galleriet i 2. etasje. Galleriet i 2. etasje
På Nansens tid var det soverom i rommene rundt galleriet. Nå er disse gjort om til kontorer.
Foto: Maryanne Ryg
Spisestuen på Polhøgda Spisestuen
Med Erik Werenskiolds veggmalerier som illustrerer den norske folkesangenen "Liti Kjersti". (Se nedenfor for detaljerte fotografier av veggmaleriene.)
Foto: Maryanne Rygg
Damesalongen på Polhøgda Damesalongen
Med Erik Werenskiolds portrett av Fridtjof Nansen.
Foto: Maryanne Rygg
Fridtjof Nansen's Study Room Tårnværelset
Fra arbeidsværelset i tårnet hadde Fridtjof Nansen en nydelig utsikt til Fornebu og Oslofjorden. Når han arbeidet her var det stående ordre om ikke å forstyrre ham. Rommet er bevart mer eller mindre slik det var da Nansen døde i 1930.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen

VEGGMALERIENE I SPISESTUEN
 
Liti Kjersti
Liti Kjersti
Liti Kjersti
Liti Kjersti
Liti Kjersti
Liti Kjersti
Spisestuen har et lyst og lett preg, mye takket være Erik Werenskiolds veggmalerier, en illustrasjon til folkevisen 'Liti Kjersti', som han malte i 1904-1907. Denne visen handler om lille Kjersti som blir forført av alvekongen, føder hans barn, bergtas, får 'villarkonn' (glemselsdrikken) og således glemmer jordelivet.
Fotografier: Jan Dalsgaard Sørensen


DEN UNGE NANSEN: POLARFARER OG VITENSKAPSMANN
 
Fridtjof Nansen, portrett 1889 Portrett, 1889
Av L. Szacinski, Christianias ledende fotograf, som også smykket seg med tittelen 'hoffotograf'. Det var bare naturlig at han også var Nansenfamiliens fotograf.
Det store portrettet som henger på Polhøgda er datert 1896, men er faktisk tatt i 1889, rett etter Nansens tilbakekomst fra ekspedisjonen til Grønland.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
 
Portrait av Fridtjof Nansen, av Erik Werenskiold 1893 Portrett, 1893
Nansen klar for sin store Nordpolekspedisjon.
Tegnet av Nansens livslange venn Erik Werenskiold.
Avfotografering: Børre Høstland. © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
 
Fridtjof Nansens støvler og kniv fra Fram-ekspedisjonen Fram-ekspedisjonen
Nansens støvler og kniv fra Framekspedisjonen til Polhavet 1893-96. Støvlene er til utlån fra Frammuseet, mens kniven er en gave fra skuespiller Knut Wigert som portretterte Nansen i en film fra 1968.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
 
Nansen og Baden-Powell Hjemover fra Arktis
Etter sin mirakuløse redning i 1896 reiser Nansen sørover langs norskekysten, og får heltevelkomst i hver havn. Her sees han ombord i Sir George Baden-Powells yacht Otaria, på vei sørover mot Tromsø. Nansens kone Eva har kommet nordover for å være sammen med ham.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
Minneplate for Fram-ekspedisjonen Heltene fra Fram
En minneplate for deltakerne 'Den norske Nordpolexpedition 1893-1896'.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
Fridtjof Nansen, portrett 1897 Portrett, 1897
Av London-fotografen Henry van der Weyde, tatt i 1897, noen få måneder etter at Nansen var kommet tilbake fra Framekspedisjonen.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Batymetrisj kart over Polhavet Batymetrisk kart over Polhavet
av Dr. Fridtjof Nansen
Under hele Framekspedisjonen sørget Nansen for å holde mannskapet travelt opptatt med vitenskapelig arbeid, bl.a. måling av havdybdene. Dette kartet over havdybdene i Polhavet var ett av mange vitenskapelige resultater som Nansen publiserte etter hjemkomsten.
Kart etter Fram-ekspedisjonen Vitenskapelig arbeide
Nansen brukte mange år på å gå gjennom de vitenskapelige resultatene fra Framekspedisjonen før han publiserte dem i 6-bindsverket 'The Norwegian North Polar Expedition 1893-1896: Scientific results edited by Fridtjof Nansen', som utkom 1900-1906. Dette kartet, som viser Frams ferd gjennom Karahavet, er én av flere foreløpige utgaver, og er av Nansen påført mange håndskrevne rettelser og kommentarer.


NANSENS KONER
 
 
Eva Nansen Eva Nansen
Nansen giftet seg med Eva Sars i 1889, og de fikk fem barn sammen. Eva var en dyktig romansesangerinne, og også en pioner innen skisport for kvinner. Hennes tidlige død i 1907 var et hardt slag for Nansen.
Dette fotografiet er tatt i Stockholm i 1895, under Evas siste konsertturne. Fridtjof Nansen hadde det i sitt tårnværelse, hvor bildet fremdeles står i dag.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Sigrun Munthe, tegnet av Fridtjof Nansen, ca. 1905 Sigrun Nansen
Sigrun Munthe ble Fridtjof Nansens andre kone i 1919, men tilbragte mange ulykkelige og ensomme dager på Polhøgda mens Nansen var borte på humanitære og diplomatiske oppdrag.
Man tror Nansen og Sigrid hadde et romantisk forhold allerede før Eva Nansens død, og dette litografiet, tegnet av Nansen selv, er trolig fra rundt 1905.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen


SENERE ÅR: DIPLOMAT OG HUMANIST
 
 
Fridtjof Nansens ambassadøruniform Ambassadør
Etter Norges uavhengighet i 1905 ble Nansen Norges første sendemann til Storbritannia, og han bodde i London 1906-08.
Hans ambassadøruniform finnes fremdeles på Polhøgda.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
Nansenpass Nansenpasset
I 1921 ble Nansenpasset introdusert, et identitetskort for statsløse flyktninger. Dokumentet var anerkjent av mange europeiske stater, og hjalp mange hundretusen flyktninger å emigrere til land som ville ta imot dem.
Eksemplaret som finnes på Polhøgda ble utstedt av bulgarske myndigheter i 1928 til den opprinnelig russiske flyktningen Pavel Kiprianovitch Kastorny, og gjorde det mulig for ham å emigrere til Frankrike.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen
 
Fridtjof Nansens kart over Spitsbergen fra 1920 Kart over Spitsbergen
Selv i sine senere år mistet Nansen aldri sin interesse for polarområdene og for vitenskap. Han tegnet dette kunstferdige kartet over Svalbard til sin mange år forsinkede bok 'En ferd til Spitsbergen' som utkom i 1920. Med håndskrevne blyantnotater.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Morgenbladet: Fredsprisen tildelt Fridtjof Nansen Nobels fredspris
"Fredsprisen tildelt Fridtjof Nansen. Han vil bruke den til det internationale hjælpearbeide. Den næste krig blir Europas undergang".
Morgenbladet, 11. desember 1922
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Fridtjof Nansen, selvportrett 1924 Selvportrett, Julen 1924
"Til John Gorvin
med hjertelige ønsker for 1925, i takknemmelighet for hans helhjertede og verdifulle samarbeid i de forgangne år fra
Fridtjof Nansen"

Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Fridtjof Nansen, portrett malt av Erik Werenskiold 1938 Portrett
Malt av Nansens venn og nabo, maleren Erik Werenskiold, i 1938, åtte år etter Nansens død.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
 
Fridtjof Nansen, portrett tegnet av Erik Werenskiold 1924 Portrett
Av Erik Werenskiold, rundt 1924.
Denne tegningen ble oppdaget på loftet på Polhøgda på 1980-tallet, og er derfor sannsynligvis det eneste Nansen-portrettet som har vært på Polhøgda helt siden Nansens dager.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Byste av Fridtjof Nansen, av Dagfin Werenskiold Portrett
Av Dagfin Werenskiold, Erik Werenskiolds sønn, sannsynligvis i 1924.
Foto: Jan Dalsgaard Sørensen

 
Fridtjof Nansen, selvportrett 1930 Selvportrett, 1930
Litografi, 1930. Ektheten er attestert av Fridtjof Nansens sønn Odd Nansen.
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen
Aftenposten: Fridtjof Nansen er død Nansen dør
"Professor Fridtjof Nansen er imiddags plutselig avgått ved døden av hjertelammelse i sitt hjem på Lysaker"
Aftenposten, 13. mai 1930
Avfotografering: Jan Dalsgaard Sørensen

 

Alle fotografier kan brukes fritt, på betingelse av at fotografen og Fridtjof Nansens Institutt krediteres.