Arktis har fått økt oppmerksomhet de siste årene, blant annet på grunn av regionens forekomster av kritiske mineraler, samt sjeldne jordarter. Til tross for at slike ressurser kan spille en viktig rolle i det grønne skiftet, kan utvinning av kritiske mineraler i Arktis også ha alvorlige konsekvenser for miljø, bærekraft og for rettighetene til urfolk og andre lokalsamfunn.

Utvinning av kritisk mineraler i Arktis reiser en rekke vanskelige spørsmål. Hva er de nordiske landenes mulige roller når det gjelder kritiske mineralressurser i Arktis, både regionalt og i EU-sammenheng? Kan det nordiske Arktis bidra til å redusere EUs avhengighet av Kina og andre eksterne aktører? I så fall, hvordan kan man forene komplekse og motstridende hensyn, som gruvedrift av kritiske mineraler og FNs bærekraftsmål, spesielt med hensyn til miljøutfordringer og rettferdig forvaltning? Og hvordan kan stemmene til de som sjelden blir hørt i globale diskusjoner– urfolk og lokale befolkninger i Arktis – tas med i politikkutformingen?

Å svare godt på slike spørsmål er målet med prosjektet, og krever kunnskap fra flere fagfelt.

Dette tverrfaglige forskningsprosjektet undersøker politiske valg og juridiske rammer knyttet til kritiske mineraler i det nordiske Arktis, inkludert Sápmi (Finland, Sverige og Norge) og Grønland. Prosjektet tar utgangspunkt i koblingene mellom geostrategiske interesser og juridiske og politiske utfordringer. Forskningsarbeidet bygger på funn fra blant annet geologi, biologi, toksikologi, internasjonal rett, sinologi og statsvitenskap, med særlig vekt på urfolks perspektiver.

Målet er å utvikle et tverrfaglig rammeverk som kan gi grunnlag for bedre politiske og regulatoriske beslutninger for de nordiske landene i møte med den voksende mineralindustrien i Arktis

Prosjektperiode: 2025-2029