Tema:  Sikkerhetspolitikk i Arktis: analysenivå, persepsjoner og samarbeidsmekanismer 

Stikkord: Sikkerhetspolitikk, Arktis, havrett, samarbeid,  

Få steder har vært kilde til så mye spekulasjon, overdrivelse og påstander som den arktiske regionen i begynnelsen av det 21. århundre. Etter å ha blitt plassert på dagsorden ved flaggplanting og ressursestimater for over et tiår siden, fortsetter Arktis å lokke forskere og journalister nordover for å beskrive «det neste geopolitiske spillet».

Heldigvis medfører mer oppmerksomhet også mer kunnskap. Forskere har mer eller mindre forkastet forestillingen om en «ressurskrig» i nord, gitt det faktum at havretten allerede gir de arktiske statene suverene rettigheter i de fleste av disse områdene. I tillegg har utenriksdepartementene i de arktiske statene lagt ettertrykkelig vekt på samarbeid i regionen: «i Arktis jobber vi sammen» for å løse problemer.  

Likevel dukker forestillinger om en konflikt og stormaktspolitikk i Arktis stadig opp. Frankrike kaller Arktis det nye Midtøsten. Hvorfor er det slik, og hvor nøyaktige er slike beskrivelser? Hvordan oppfatter egentlig de ulike arktiske landene – med vekt på kyststatene – den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord? Og hvilket handlingsrom eksisterer for å etablere nye former for sikkerhetspolitisk dialog i nord? Et grunnleggende begrep i studier av internasjonale relasjoner er en såkalt «nivåanalyse», først formulert av David Singer på 1960-tallet.  

For å forstå utviklingen i våre nordområder og i Arktis for øvrig er det spesielt nyttig å skille mellom tre nivåer: det internasjonale (system-nivået), det regionale (arktiske) nivået, og det lokale (bilaterale) nivået. Ved å skille mellom disse nivåene kan vi synliggjøre ulike misoppfatninger om Arktis og interessene til de involverte aktørene. En slik tilnærming bidrar til å få fram de forskjellige dynamikkene som finnes i Arktis; den forklarer hvorfor ideer om konflikt vedvarer; og hvorfor dette ikke nødvendigvis er i motsetning til ideer om regionalt samarbeid og stabilitet. I tillegg muliggjør en slik lagdeling en diskusjon av hvordan de ulike arktiske kyststatene oppfatter sikkerhetspolitiske utfordringer i sine nordområder, samt hvordan nye fora for sikkerhetspolitisk dialog kan oppstå og nyttiggjøres. 

Prosjektperiode: 2020