In Cecilie Basberg Neumann and Iver B. Neumann (eds), Klær - påkledning som sosialt fenomen gjennom historien. Fagbokforlaget, 2026, pp. 155-174. In Norwegian.
Diplomatieksemplene demonstrerer strategisk politisk bruk av klær. Klær tjener som inngangsbillett til enkelte sammenhenger, men klesregler kan også være begrensende.
Irans juridiske begrensninger på kvinnelig klesdrakt minner oss om at kvinner har mer å spille på klesmessig enn menn – ellers ville det ikke gi mening å innskrenke mulighetene – men at fallhøyden også blir desto større.
Sammenligner man Kennedys sublime opptreden med Norheims trygge, ser man at valg av strategi også skaper forskjellig fallhøyde: Kennedy tok store sjanser og fremstod desto mer opphøyd, mens Norheim satset på det trygge og jordnære, ja, måtte satse slik gitt sine strukturelle begrensninger.
Slik er det også i de fleste sammenhenger: Å velge en sublim estetikk som realiseres i nøye orkestrerte opptredener, kaster mye av seg, men bare opp til et visst punkt. Går man for langt, ved å gjøre en feil eller ved å skjære ut i retning karnevalsdrakt, blir hele opptredenen en fiasko.
