SAMMENDRAG: Da Norge tok over lederskapet i Arktisk råd etter Russland 11. mai 2023, var rådet en av de siste gjenværende internasjonale arenaene i nord der samarbeid med Russland var mulig. Rådet hadde overlevd sin vanskeligste periode hittil. I senere tid har det blitt åpnet for møter i arbeidsgruppene med russisk deltagelse, men fremtiden til rådet er fortsatt usikker. I denne artikkelen undersøker vi hvordan gjenoppstarten av arbeidet i Arktisk råd foregikk, og hvilken rolle Norge spilte i rådets overlevelse. Artikkelen gir et historisk perspektiv på Norges engasjement i Arktisk råd fra 1996 til 2024, delt inn i fire perioder: 1996–2005, da Arktisk råd kom i «førstedivisjon»; 2006–2014, som dekker nordområdesatsingen; 2014–2022, som inkluderer Russlands annektering av Krim, Trump-presidentskapet og frem til Russlands invasjon av Ukraina; og 2022–2024, omtalt som den «midlertidige pausen». Norge hadde en tilbaketrukken posisjon under etableringen av Arktisk råd, men dette endret seg med nordområdesatsingen. Det var et overordnet mål for norske myndigheter å ivareta økonomiske og strategiske interesser i regionen. Vi trekker frem tre argumenter for Norges engasjement i Arktisk råd: oppbyggingen av Tromsø som «polarhovedstad», at Arktisk råd er en arena hvor en form for samarbeid med Russland er mulig, og at Arktisk råd er et verktøy for de arktiske statene for å vise tilstedeværelse, eierskap og kontroll over utviklingen i nord.
 

ABSTRACT: When Norway assumed the chairmanship of the Arctic Council from Russia on May 11, 2023, the council stood as one of the last international cooperation forums in the north where collaboration with Russia remained feasible. The council had weathered its most challenging period yet. While some activities including Russian participation have recently resumed, the future of the council remains uncertain. This article explores how the Arctic Council’s work was restarted and the crucial role Norway played in ensuring its survival. It offers a historical overview of Norway’s involvement in the Arctic Council from 1996 to 2024, divided into four distinct periods: 1996–2005, when the Arctic Council gained prominence; 2006–2014, which includes the high north initiative; 2014–2022, marked by events like Russia’s annexation of Crimea, the Trump presidency, and the lead-up to Russia’s invasion of Ukraine; and finally, 2022–2024, described as the “temporary pause.” Initially, Norway had a reserved stance during the establishment of the Arctic Council, but this changed with the high north initiative. For Norwegian authorities, safeguarding economic and strategic interests in the region became a key objective. This article highlights three main reasons for Norway’s active engagement in the Arctic Council: the development of Tromsø as the ‘Arctic capital’, the council’s role as a platform for maintaining some level of cooperation with Russia, and its use as a tool for Arctic states to assert presence, ownership, and control over developments in the north.