FNI Policy Brief 4/2026, Fridtjof Nansen Institute, 2026, 11 p. In Norwegian.

  • Skogen spiller en svært viktig rolle i Norges klimagassregnskap. Skogens netto CO2-opptak tilsvarer en stor del av utslippene fra andre norske sektorer.
  • EUs LULUCF-regelverk gjør skog, arealbruk og arealbruksendringer til en mer sentral del av norsk klimapolitikk.
  • Norge ligger an til å få store utfordringer med å oppfylle LULUCF-forpliktelsene, særlig på grunn av avskoging (tap av skogareal). Men skogens netto opptak har også falt siden toppnivået rundt 2009.
  • Tiltak som virker på kort sikt, er ikke nødvendigvis de samme som virker på lang sikt. Redusert avskoging gir umiddelbar reduksjon i utslipp, og kan også være positivt for opptak på lenger sikt. Redusert hogst kan gi økt opptak særlig på kort sikt, mens aktiv skogforvaltning først og fremst virker over lengre tid.
  • Skogpolitikken må balansere mange ulike hensyn, bl.a. for naturmangfold, klima, næring, samfunnsøkonomi, arealbruk og lokal utvikling. 
  • For å lage mer sammenhengende politikk må myndighetene være tydeligere på hvilket problem som skal løses, hvilken tidshorisont som legges til grunn, og hvilke målkonflikter som faktisk finnes.