Begrepet bondens rettigheter (farmers' rights) knyttet til genetiske ressurser for matplanter er dekket av Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Likevel har dette konseptet juridisk sett svak beskyttelse og gir begrenset anerkjennelse sammenlignet med sterkere, konkurrerende lovregimer.

Hvordan bondens rettigheter faktisk blir ivaretatt i et land, vil avhenge av samspillet med, og en felles forståelse av, andre internasjonale avtaler som landene har forpliktet seg til, for å sikre et nødvendig juridisk handlingsrom. 

Anerkjennelsen av bondens rettigheter fikk et løft med FNs vedtak av erklæringen om bønders og andre som arbeider i rurale områders rettigheter (UNDROP) i 2018, som plasserer rettighetene i en menneskerettighetskontekst og gjør dem mer konkrete. Men UNDROP er ikke juridisk bindende, og spørsmålet om hvordan man kan skape nok juridisk rom gjennom andre internasjonale instrumenter gjenstår.

Artikkelen drøfter om relevante internasjonale regimer, særlig UNDROP, har spilt en rolle i å fremme realiseringen av bondens rettigheter. Den konkluderer med at det fortsatt er behov for økt samarbeid med andre internasjonale instrumenter for å fjerne juridiske barrierer som hindrer framgang.