I 2020 igangsatte Solberg-regjeringen en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Rundt en tredjedel av området som ble vedtatt åpnet i 2024 overlapper med kontinentalsokkelen og fiskevernsonen rundt Svalbard. Selv om det er bred enighet om at Norge har suverenitet og derfor kan avgjøre hvorvidt kommersiell mineralvirksomhet skal tillates på havbunnen i dette området, er det uenighet om det juridiske grunnlaget for norsk myndighetsutøvelse – om det baserer seg på Svalbardtraktaten eller moderne havrett. 

Artikkelen drøfter hvilke konsekvenser denne åpningen kan få, både for tolkningen av Svalbardtraktaten og for potensielle konflikter mellom Norge, andre stater og aktører. 

Tre mulige utfall blir analysert:  

1. At norsk tolkning av Svalbardtraktaten og rettighetene til ressursene på kontinentalsokkelen utfordres ytterligere.  
2. At russiske fiskerier i fiskevernsonen motsetter seg utviklingen, av frykt for miljøskade fra mineralvirksomhet.  
3. At Norge møter press og kritikk, særlig fra EU, på grunn av antatt store og fortsatt ukjente miljøkonsekvenser av mineralutvinning på havbunnen.