Hvilken rolle spiller klimaendringer for utviklingen av Den nordlige sjørute?

Smeltende havis har ofte blitt framstilt som en hoveddriver for utviklingen av skipsfart i Arktis. Men hvilken betydning har dette faktisk hatt for politikken rundt Den nordlige sjørute (NSR)? Ved første øyekast kan det virke paradoksalt at Russland, til tross for klimaendringer, har satt i gang et ambisiøst byggeprogram for isbrytere.  

I Russland finnes det motstridende vurderinger av klimaets videre utvikling i Arktis. Representanter for den nukleære isbryterflåten har hevdet at en ny kuldeperiode snart vil inntreffe, mens russisk klimaforskning i stor grad peker på ensrettet oppvarming. Likevel er det enighet om at flere isbrytere trengs, ettersom skipsfarten i Arktis forventes å øke, og en utvidet navigasjonssesong er et klart mål. Nyansene i russisk klimaforskning ser imidlertid ikke ut til å påvirke politikken for arktisk skipsfart.  

Det har blitt argumentert for at skipsfart gjennom Arktis slipper ut mindre klimagasser enn seilas på konvensjonelle sørlige ruter. Dette kan brukes som et argument for å fremme Den nordlige sjørute. Det er likevel tvilsomt om dette vil påvirke prioriteringene til internasjonale rederier, spesielt så lenge internasjonal skipsfart ikke er underlagt strenge utslippsstandarder. Andre faktorer vil sannsynligvis ha større betydning.  

Russlands krig i Ukraina og den påfølgende internasjonale spenningen påvirker nå handelsmønstre og investeringer i den russiske delen av Arktis. I denne situasjonen spiller klimaendringer en mindre rolle i utviklingen av skipsfart i russisk Arktis. Men selv før krigen var klimaendringer mindre viktige for russisk politikk enn det som ofte antas i internasjonal litteratur.