Lokale frøbanker (CSBs) spiller en viktig rolle i å sikre tilgang til genetisk mangfold i avlinger. Utvidelsen av immaterielle rettigheter (IPR) til å omfatte bønders plantevarianter og tradisjonell kunnskap i India kan begrense frøbankenes rolle i å bevare og dele genetiske ressurser fra avlinger. Denne studien undersøker hvordan CSB-er reagerer på disse utviklingene, og hvilke strategiske valg som er tilgjengelige med hensyn til IPR.

Bør lokale frøbanker kreve immaterielle rettigheter over sitt materiale, eller bør de fokusere på å fremme større tilgang for å oppnå sine mål om bevaring, bærekraftig bruk og innovasjon av genetiske ressurser fra avlinger? Ved å bruke to distinkte strategier—eierskaps- og forvaltningsmodellen—analyserer vi hvordan CSB-er i India håndterer krav om større juridisk kontroll over plantegenetiske ressurser, samtidig som de sikrer tilgang til disse ressursene for å opprettholde matsikkerhet. På denne måten utleder vi mulige strategiske alternativer.

Vi undersøker strategiene som fem organisasjoner har tatt i bruk for å støtte arbeidet med lokale frøbanker, og vurderer utsiktene og utfordringene knyttet til å adoptere enten en forvaltnings- eller eierskapsmodell.