Sammendrag: Norsk svalbardpolitikk har vært preget av kontinuitet og forutsigbarhet, med hovedmål om suverenitetshåndhevelse, miljøvern og opprettholdelse av norske samfunn. Etter hvert som kulldriften ble faset ut, har Norge satset på reiseliv, forskning og utdanning som nye næringsveier på Svalbard. Særlig reiselivsnæringen har vokst betydelig, men støter mot miljøhensyn og behovet for å bevare Svalbards unike villmark. Forskning og utdanning, spesielt gjennom Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og internasjonal forskningsvirksomhet i Ny-Ålesund, har blitt viktige aktiviteter, men også her finnes utfordringer knyttet til miljø og suverenitetsutøvelse. Petroleumsvirksomhet på Svalbard er uaktuelt, men regjeringen har åpnet for gruvedrift på havbunnen. Svalbard har fått økt geopolitisk oppmerksomhet, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina, Russland har ved flere anledninger kritisert Norges politikk på Svalbard, spesielt i forbindelse med militær aktivitet. Misforståelser om Svalbards status og norsk suverenitet vedvarer. Fremtidige utfordringer for norsk svalbardpolitikk inkluderer håndtering av internasjonale krav og miljøhensyn, samtidig som man opprettholder norsk suverenitet.