Arktis har blitt gjenstand for forenklede geopolitiske analyser. Vanlige forestillinger om at «geopolitisk rivalisering» skyldes eller forsterkes av smeltende havis, er for overfladiske. De undervurderer de komplekse politiske og juridiske dynamikkene som spiller inn, samtidig som de overvurderer geofysiske endringers forklaringskraft. I stedet må vi undersøke konkrete eksempler på geopolitikk i nord. 

Et slikt område er den norske øygruppen Svalbard, som ofte er omgitt av misoppfatninger og myter – både i populærmedier og enkelte akademiske miljøer. Disse gjelder alt fra suverenitetstvister til øygruppens juridiske og militære status. Slike misoppfatninger henger tett sammen med reelle geopolitiske spørsmål knyttet til Svalbard, særlig ulike tolkninger av Svalbardtraktaten fra 1920. Dette inkluderer:  

1. Utfordringer mot norske myndigheter på land,  
2. Uenighet om traktatens geografiske rekkevidde til Svalbards maritime områder, og  
3. Muligheten for militær bruk av Svalbard i en større konflikt med Russland.

Denne artikkelen undersøker de geopolitiske aspektene ved den norske øygruppen for å bidra til en mer presis og nyansert debatt om Svalbard og Arktis som helhet.