Forskning har ikke noen sentral plass i Svalbardtraktaten. Ikke desto mindre var vitenskapelig forskning et tema som ble berørt i forhandlingene om traktaten og senere har det blitt reist spørsmål om organiseringen av forskning på Svalbard må sees i lys av traktatens hovedprinsipper. I kapitlet diskuteres spesielt om norsk forskningspolitikk har endret seg i nyere tid og hvilke politiske utfordringer den økende internasjonale interessen for Arktis har skapt, med oppmerksomhet særlig rettet mot forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund. Utviklingen i norsk forskningspolitikk har skjedd langs to hovedakser. Den ene aksen er omfang og kvalitet på norsk polarforskning, den andre aksen er politisk, håndhevelse av norsk suverenitet på Svalbard. Langs begge aksene har ambisjonene økt de senere år. Man ønsker både at Norge skal spille en viktigere rolle internasjonalt i polarforskningen og at det skal tydeliggjøres at Svalbard er en del av Norge. På grunn av de økte ambisjonene ser man nå at målsetningene kan komme i konflikt med hverandre.