Etter tøffe forhandlinger gjennom natten greide de 27 EU-lederne i går å bli enige om et nytt klimamål for 2030. Målet er å kutte klimagassutslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Målet følger forslag fra EU-kommisjonen tidligere i høst, som inkluderer opptak av CO2 i skog og arealbruk.

– Dette gjør målet litt enklere å nå, sier seniorforsker ved FNI Jon Birger Skjærseth. Han forteller at det var knyttet stor spenning til toppmøtet fordi Polen og andre kullavhengige sentral- og østeuropeiske land var skeptiske. I tillegg truet Polen og Ungarn med å legge ned veto mot planen om å kople det store, nye gjenreisingsfondet til rettsstatsprinsipper.

– Resultatet ble som forventet, men krevde innrømmelser til Polen og andre land for å få til enighet, sier seniorforsker ved FNI Jørgen Wettestad.  – Utfallet signaliserer høyere karbonpris, og styrker EUs globale lederrolle i klimakampen.

Les mer om EUs karbontoll

EU-lederne måtte ta natten til hjelp

– Ifølge observatører satt enigheten om klimamålet langt inne, sier Jon Birger Skjærseth. – En del av løsningen ser ut til å bli mer støtte til omstilling i Sentral- og Øst-Europa, blant annet gjennom moderniseringsfondet. Dette fondet finansieres gjennom salg av kvoter i EUs kvotesystem.

I tillegg til støtte gjennom moderniseringsfondet bidro også det tyske formannskapet og Parisavtalen til en løsning. Den nye målsetningen skal meldes inn før nyttår som EUs første oppjustering av ambisjoner i tråd med Parisavtalen. –  EU har siden 1990-tallet hatt som ambisjon å spille en lederrolle i internasjonalt klimasamarbeid ved å feie for egen dør, sier Skjærseth. – Det nye 55 prosent-målet er del av klimaloven som EU forhandler om, hvor et klimanøytralt EU (netto nullutslipp) innen 2050 står sentralt. Disse forhandlingene fortsetter og kan drøye til 2021.

- Klimamålsetninger er lite verdt hvis ikke virkemidlene tilpasses. I European Green Deal har Kommisjonen allerede luftet å foreslå – innen juni neste år – en ‘superpakke’ med ny og revidert lovgivning for å nå det nye målet. Rådet og Europaparlamentet må deretter forhandle om Kommisjonens forslag – en prosess som kan ta et år eller mer, forklarer Skjærseth.

Pakken omfatter blant annet: 

  • Strengere og utvidet kvotesystem (kraftproduksjon, industri og luftfart)
  • Strengere innsatsfordeling for ikke-kvotepliktige sektorer (transport, bygg, landbruk og avfall)
  • Strengere bokføringsregler for skog- og arealbruk
  • Styrking av fornybar- og energieffektiviseringsdirektivene
  • Strengere utslippskrav for kjøretøy
  • Karbontoll

Forslaget om karbontoll er ment å erstatte bruk av gratiskvoter for å hindre utflytting av kraftkrevende industri til land med mindre streng klimapolitikk.

- Hva betyr dette for Norge?
- For Norge blir disse endringene svært viktige fordi det mest av pakken Kommisjonen vil foreslå på klima/energiområdet er en del av EØS-avtalen. Norge vil også påvirkes av endringer i energimarkedene som følge av EUs skjerping av klimapolitikken, avslutter seniorforsker Skjærseth.