Uten Kina med på laget er klimakrisen vanskelig å stagge. Kina fikk kritikk fordi Xi Jinping ikke kom til klimaforhandlingene i Glasgow denne uken. De får også kritikk for at de ikke har med seg forsterkede løfter til bordet. Men seniorforsker på kinesisk klimapolitikk Gørild Heggelund ved FNI forklarer at den kinesiske statslederen ikke har forlatt landet etter at koronapandemien brøt ut, og at det ikke burde overraske at han foretrakk en digital medvirkning. Nyhetsbyråene melder at det var organisatorene av konferansen som stod i veien for videoinnlegg, ikke Xi. 

Kina meldte inn nye løfter i fjor, da COP26 egentlig var planlagt avholdt. Heggelund mener det er flere grunner til at Xi holder seg hjemme:  –Kinas kommunistparti holder et viktig møte midt under klimaforhandlingene, noe som også kan være en grunn til at Xi har valgt å holde seg hjemme.

19th CPC Central Committee to hold 6th plenary session from Nov. 8-11 - CGTN

Hva skjer innen klima i Kina? 
– Det har skjedd mye i Kina på klima det siste året. Kina har satt mål om å nå en utslippstopp før 2030, og mål om karbonnøytralitet innen 2060. Samtidig har det nasjonale kinesiske kvotemarkedet startet med handel i juli i år forteller Heggelund videre. 

–  I år kom også den 14. Femårsplanen, et av de viktigste styringsdokumentene i kinesisk politikk. Planen setter konkrete og bindende mål for energi- og klimaarbeidet. 

Heggelund forklarer at når Kina går ut med mål, er myndighetene som regel sikre på at de vil kunne innfri løftene sine. 

– Det er viktig for Kina å holde det man har lovet og å ha realistiske mål, så vi kan forvente at de leverer på målene om utslippsstopp og karbonnøytralitet, sier Heggelund.  

–  Kina har også etablert det de kaller en karbongruppe. Den ledes av visestatsministeren med ansvar for miljø og klima, og skal følge opp arbeidet med å nå målene om utslippstopp og karbonnøytralitet. 

Heggelund mener dette illustrerer hvor viktig klimaarbeidet har blitt for Kina. Til tross for svært positiv utvikling, kommer det også noe blandede signaler fra Kina, ettersom politikk som fremmer fornybar energi utstedes samtidig med fornyet fokus på kull.  

– Den nye interessen for kullkraft kan knyttes til forsyningssikkerhet av energi i forbindelse med den pågående energikrisen, og regnes for å være kortsiktig og forbigående. 

– For den langsiktige trenden er den vi ser i landets energi- og klimamål, fastslår Heggelund. 

Klimaforhandlinger hjemme og ute

Som verdens største utslippsland spiller Kina en viktig rolle i de internasjonale klimaforhandlingene. En ny kinesisk klimaplan (et rammeverk) og andre sentrale dokumenter ble publisert i oktober rett før COP26. 

Planen fremmer økt bruk av fornybar energi, energilagring, og at 80 prosent av all energi skal være ikke-fossil innen 2060. 

– Det er symbolsk viktig at dette kommer fra høyeste hold i Kina, nemlig Kommunistpartiet og Statsrådet, State Council, som sender viktige signaler utover til provinser og aktører. 

Kina sendte også inn sine oppdaterte formelle klimamål  til FN rett før COP26, og bekrefter de målene som ble annonsert i 2020 om å redusere CO2-intensitet med 65 prosent over 2005-nivå, samt et mål om at 25 prosent  ikke-fossil energi innen 2030.

En stemme for det globale sør

I klimaforhandlingene spiller Kina en lederrolle som nøkkelmedlem av G77, og bidrar til klimasamarbeid gjennom sør-sørprosjekter. 

–Kina løfter ofte stemmen over mangelen på klimafinansiering til utviklingsland, på vegne av andre land enn seg selv, og i Glasgow vil vi nok høre dette argumentet. Samtidig skal man diskutere karbonprising og karbonmarkeder, som er artikkel 6 i Parisavtalen. Dette er relevant for Kinas eget karbonmarked. 

Kina var nylig vertsland for partsmøtet om biologisk mangfold, hvor sammenhengen mellom klima og natur ble diskutert, og landet har tidligere fremmet naturbaserte løsninger i forhandlingene. For Kina er det essensielt at trykket på energi- og klimapolitikk holdes på hjemmebane, og dette arbeidet vil fortsette uavhengig av hva som skjer i Glasgow.