På oppdrag for Klimautvalget 2050 har Fridtjof Nansens Institutt gått gjennom tildelingsbrevene for statens direktorater, for å kartlegge i hvilken grad og hvordan arbeid med klima og utslippsreduksjoner inngår i styringen av etatene. Undersøkelsen har blitt gjort som en kvantitativ innholdsanalyse av tildelingsbrevene til direktoratene i 2022, supplert med en kvalitativ analyse av tildelingsbrev og instrukser til et utvalg direktorater.

Den kvantitative analysen indikerer at det er store sprik i departementenes styringssignaler vedrørende klima og utslippskutt i tildelingsbrevene til de underliggende direktoratene. Noen departementer har få eller ingen relevante søketreff. Dette gjelder særlig Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, og Kunnskapsdepartementet. På den andre siden skiller Kultur- og likestillings-departementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet seg ut med enhetlige styringssignaler som går igjen i de ulike tildelingsbrevene, i form av standardformuleringer om utslippsreduksjoner. De andre undersøkte departementene faller mellom disse ytterpunktene. Det påvises også variasjon mellom ett og samme departements respektive tildelingsbrev til ulike direktorater.

Den kvalitative analysen indikerer at i sektorene der det er tydelige motsetninger mellom sektormål og klimamål, er føringene på klimaområdet uklare eller fraværende. Dette gjelder spesielt for landbrukssektoren og olje- og gassektoren. I veisektoren kan det også være motsetninger mellom sektormål og klimamål, men her gis det relativt tydelige styringssignaler om sektorens ansvar for utslippsreduksjoner og bidrag til oppfyllelse av klimamålene. Disse ulikhetene tyder på at det ikke bare er motsetninger mellom sektormål og klimamål som er utslagsgivende for styringssignalene på klimaområdet, men også ulikheter mellom departementenes vektlegging av klima i sine styringssignaler til ulike direktorater. Innen samferdsel har Nasjonal transportplan vist seg å være en viktig føring for å rapportere på klimagassutslipp og naturinngrep.

Samlet sett viser resultatene fra både den kvalitative og den kvantitative analysen at det er stor variasjon innad i departementene og mellom departementenes vektlegging av klimaarbeid og utslippsreduksjoner i tildelingsbrev og instrukser til underliggende direktorater.


 

Abstract in English

On behalf of the 2050 Climate Change Committee, the Fridtjof Nansen's Institute has examined the allocation letters for the government’s directorates, in order to map to what extent and how work on climate and emission reductions is included in the instruction of the agencies. The examination has been carried out as a quantitative content analysis of the allocation letters to the directorates in 2022, supplemented by a qualitative analysis of allocation letters and instructions to a selection of directorates.

The quantitative analysis shows that there are substantial differences in the ministries’ instructions regarding climate and emission cuts in the allocation letters to the underlying directorates. Some ministries have few or no relevant keyword search results. This applies in particular to the Ministry of Employment and Inclusion, the Ministry of Children and Families, and the Ministry of Education. On the other hand, the Ministry of Culture and Equality, the Ministry of Trade and Fisheries and the Ministry of Transport stand out with uniform instructions that are repeated in the various allocation letters, in the form of standard phrases on emission reductions. The other examined ministries fall within these margins. There is also variation between one and the same ministry’s respective allocation letters to different directorates.

The qualitative analysis indicates that in the sectors where there are clear conflicts between sector targets and climate targets, climate action instructions are unclear or absent. This applies in particular to the agricultural sector and the oil and gas sector. In the road sector, there may also be contradictions between sector targets and climate targets, but here relatively clear instructions are given about the sector’s responsibility for emission reductions and contribution to meeting the climate targets. These differences indicate that it is not only conflicting sector targets and climate targets that are decisive for the instructions on climate action, but also differences among the ministries regarding the priority given to climate policy steering signals in their instructions to different directorates. Within transport, the National Transport Plan has proven to be an important guide for reporting on greenhouse gas emissions.

Overall, results from both the qualitative and the quantitative analysis show that there is great variation both within the departments and between the departments' emphasis on climate change and emission reductions in award letters and instructions to underlying directorates.