Rapporten er en utredning for Klimautvalget 2050. Den gir en oversikt over gjeldende lovgivning for bruk av kyst- og havarealer. Som generelt grunnlag for oversikten, redegjøres det for internasjonale rammer for norsk lovgivning og etableringen av havforvaltningsplaner. For hav­områdene behandles lovgivning om kontinentalsokkelen, vannsøylen og havoverflaten. For kystsonen behandles sektorovergripende og sektor­spesifikk lovgivning. Lovgivningen som diskuteres angår petrol­eums­virksomhet, havbunnsmineraler, lagring av CO2, etablering av kabler og rørledninger, transport, reiseliv, akvakultur, havbeite, fiske, bioprospektering, havenergi, forskning, vannkvalitet og verneområder. Sektorovergripende lovgivning inkluderer plan- og bygningsloven, for­urensningsloven og naturmangfoldloven. Basert på oversikten foretas det vurderinger av hvordan lovgivningen fungerer som helhet, og det identifiseres tiltak som kan være aktuelle for å sikre effektivitet og bedre koordinering. Det pekes på mangelfull gjennomføring av EØS-forpliktelser, og mulige tiltak for å sikre etterlevelse. Avslutningsvis gis det en kort vurdering av rettslige problemstillinger som oppstår hvis etterspørselen etter areal til havs blir betydelig høyere enn i dag.


ABSTRACT IN ENGLISH: The report is a study for the Climate Committee 2050. It provides an overview of current legislation for the use of Norway’s coastal and ocean areas. As a general basis for the overview, the international frame­work for Norwegian legislation, as well as the establishment of marine management plans is explained. For the ocean areas, legislation on the continental shelf, the water column and the sea surface is dealt with. Sector-wide and sector-specific legislation is dealt with for the coastal zone. The legislation discussed concerns petroleum activities, seabed minerals, storage of CO2, establishment of cables and pipelines, transport, tourism, aquaculture, fishing, bioprospecting, marine energy production, research, water quality, and protected areas. Sector-wide legislation includes the Planning and Building Act, the Pollution Control Act, and the Nature Diversity Act. Based on the overview, assessments are made of how the legislation works as a whole, and measures that may be relevant to ensure efficiency and better coordination are identified. The report points to insufficient implementation of EEA obli­ga­tions, and possible measures to ensure compliance. The conclusion, a brief assessment is given of legal issues that arise if the use of sea areas increases significantly.