Med en kronikk i Aftenposten klarte han denne måneden å sparke i gang en debatt rundt hvordan Forskningsrådet fordeler midler. 

- Næringslivsaktører og andre brukere er ikke interessert i å være med på å finansiere og delta i prosjekter som tar sikte på å avdekke maktstrukturer, skrev han i Aftenposten. 

Det opprinnelige innlegget ble fulgt opp av intervjuer i forskningsnyhetsmagasinet Khrono, før NFR-direktør Mari Sundli Tveit svarte med et innlegg i Aftenposten. 

Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter

Mandag denne uka møttes de to til debatt på NRK1, i Dagsnytt atten

Tveit mener kritikken er verdt å lytte til. - Vi må ha rom for den maktkritiske forskningen, sier hun i Dagsnytt atten. 

Gulbrandsen mener de åpne utlysningene Tveit peker på er de utlysningene der konkurransen er aller, aller sterkest. - Her er det ofte teoretisk og metodeutviklende forskning som prioriteres, sier han, og mener den type problemorienterte spørsmål som samfunnet gjerne vil ha svar på ikke når opp i den harde konkurransen om fri prosjektstøtte. – Det blir gjerne for anvendt til at det blir prioritert, mener FNI-forskeren. – Pendelen har dreid mot mer og mer brukerorientert forskning på våre fagfelter. 

– Det er mange forskere som opplever at kravet om brukermedvirkning er et økende problem for den frie forskningen. Jeg har fått mange støtteerklæringer etter at jeg skrev kronikken, sier Gulbrandsen.

–  Forskningen er ikke lenger fri, sier MDG-politiker Lan Marie Berg i en Khronosak knyttet til debatten. 

Når bransjen vi skal forske på skal være med å lage problemstillingene og forskningsspørsmålene, er det mange ting vi ikke får forsket på.

I Dagsnytt atten kan man få inntrykk av at de to debattantene er ganske enige. Men Gulbrandsen vil ikke la Tveit få siste ord, og følger opp med en kort kommentar i Aftenposten 16. september. 

–  Når samfunnsforskning på klima, energi og miljø nærmest er blitt synonymt med samarbeidsprosjekter, er det grunn til bekymring for den kritiske forskningens kår, fastslår han.