Med nordområdepolitikk som et sentralt forskningstema, kommenterer våre forskere meldingen:

– Nordområdepolitikk burde være noe mer enn Nord-Norge-politikk, sier seniorforsker ved FNI Andreas Østhagen. I en kronikk på High North News skriver han:

– Nordområdene vil fortsette å være den delen av Norge hvor lokalpolitikk møter verden, og regionale tiltak kan få utenrikspolitiske konsekvenser. Derfor har vi en egen nordområdepolitikk.

Han synes regjeringens nye nordområdemelding beskriver norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk godt, og at de lykkes i å lage en nyansert beskrivelse av Norges forhold til Russland. 

Fin gjennomgang av norsk politikk i nord

Svein Vigeland Rottem er seniorforsker ved FNI, og har Arktispolitikk som sitt spesialområde. Han mener regjerningen har gjort et bra og grundig arbeid: 
- Dette er en melding som skal favne alle politikk- og samfunnsområder. Det er en fin gjennomgang av norsk politikk i nord, uttaler han. 

- Meldingen prioriterer å styrke allerede vellykkete mekanismer som samarbeid om søk og redning, og klima- og miljøovervåkning, framhever Rottem. Han mener meldingen legger stor vekt på nærings-, kultur- og institusjonsbygging i nord, med lokal, regional og nasjonal forankring. 

- Men en utenriksmelding for Arktis er det altså ikke, smiler han skjevt, - Men det overrasker i grunnen ikke. Næringslivet står i rampelyset denne gangen. 

Savner tiltak

– Det er et stort spenn i internasjonale spørsmål og aktører som skal dekkes: fra Kina og USA i Arktis til internasjonal havrett og NATO-utfordringer, påpeker Østhagen, som likevel skulle ønske meldinga hadde en mer konkret tiltakspakke knyttet til sikkerhetspolitikk.

– Men denne regjeringa har jo ikke hatt noen viktige, internasjonale seire i nordområdene, påpeker Østhagen.  – Den har ikke fått på plass en viktig delelinjeavtale, fått Arktisk råd til Tromsø eller en avtaleom visumfri adgang over grensa. Med Høyre i spissen er det kanskje ikke så rart at hovedfokuset ligger på næringslivsutvikling og verdiskaping i Nord-Norge. Man vinner ikke stemmer på å løfte utenrikspolitikk, sier han lakonisk.  

– Men spenninga mellom Norge og Russland er høyere enn på lenge. Regjeringa kunne benyttet sjansen til å peke på noen konkretet tiltakfor å håndtere dette,mener nordområdeforskeren. Han mener at det nettopp nå er stort behov for utenriks- og sikkerhetspolitiske grep, tiltak han synes meldingen mangler.  

Ønsker seg dialogmøter

Andreas Østhagen mener regjeringen er opptatt av å skape en internasjonal forståelse for norske politiske posisjoner i nord. – Det er vel og bra å gi penger til Arctic Frontiers, samt å styrke Barentssamarbeidet, men hvor er de nye idéene, spør han. – De kunne for eksempel kommet med noen litt spenstige forslag, som å arrangere årlige nordområdemøter mellom Russland og Norge, eller dialogmøter i nord på tvers av landegrenser med mange ulike partnere, sier han, og påpeker at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for en forsterket internasjonal forståelse for norske standpunkter bygges gjennom forsking.