Utenriksminister Anniken Huitfeldt, eks-utenriksminister Ine Søreide og forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok da FNI under Arendalsuka arrangerte en samtale i lavvoen på toppen av Glassheisen. 

Også UiT-rektor Dag Rune Olsen og FNI-forsker Andreas Østhagen var med i panelet som ble ledet av Svein Vigeland Rottem fra FNI. Temaet var de geopolitiske spenningene vi ser i Arktis.

Arrangementet var en del av Nordområdepartnerskapet, et samarbeid for å fremme nordområdene og internasjonalt og nasjonalt samarbeid i nord under Arendalsuka.

Forsvarssjefen satte tonen ved å oppsummere de siste to årene: 
– Disse to årene jeg har vært forsvarsjef har vært fulle av drama, innledet Eirik Kristoffersen – Fra pandemi, til Afghanistan, og så den store styrkeoppbyggingen i nord. 

I forkant av Russlands invasjon i Ukraina i februar, arbeidet NATO-landene tett, forklarte han: 
– Vi forsvarssjefer i NATO var enige om at vi ville gjøre alt vi kunne for å unngå en krig. Diplomati og etterretning var viktig –  vi delte utrolig mye. 

Under samtalen sa Kristoffersen at Norge har opprettholdt den militære kontakten med Russland. Dette gjør vi for å ivareta norsk sikkerhet og unngå misforståelser som kan føre til uønskede hendelser, forklarte forsvarssjefen. 

Les mer i saken til High North News.

NATOs øyne ser mot øst

Svensk og finsk NATO-medlemskap er kanskje det største som har skjedd i norsk sikkerhetspolitikk i nyere tid, framhever Kristoffersen. – Det gir bedre sikkerhet for oss i Norge. For en gangs skyld er vår forsvarspolitikk, geopolitikk og sikkerhetspolitikk sammenfallende, sa Kristoffersen. 

Utenriksministeren fortalte så om hvordan hun selv var i Kirkenes da krigen brøt ut. 

Også UiT-rektor Dag Rune Olsen fortalte om det surrealistiske i å ha med seg utenriksministeren i et møte med den russiske ambassadøren den skjebnesvangre dagen 24. februar. 

– Det er ikke slik at alt ledet fram mot situasjonen vi nå står i, sa Anniken Huitfeldt (Ap). – Vi har egeninteresse av å beholden en lav spenning i nordområdene. Politiske valg er blitt tatt, og mange tenker at spenningen i dag er høy. 

Huitfeldt var klar på Norges støtte til Ukraina: 
– Vi skal stå i sanksjonene. Det kommer til å koste også for Norge.

Det strategiske bildet i nord

Ine Eriksen Søreide (H) var utenriksminister før Huitfeldt, og er nå leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hun var ikke optimistisk da hun presenterte sin analyse i lavvoen.

– Vi må være forbedret på at krigen og det anspente forholdet til Russland blir langvarig. Også konsekvensene av krigen vil bli langvarige, etter at den tar slutt, sa hun.

Søreide mente oppmerksomheten rundt Ukraina på vei ned, men at konsekvensene ikke blir enklere i tida som kommer. – De kommer på sett og vis til å bli verre, sa hun. 

– Da jeg var utenriksminister og hadde møter med internasjonale forbindelser, snudde jeg kartet opp ned for å vise hvor viktig Arktis er for USA og Russland. En konflikt vil neppe starte i nord, men den vil merkes i nord, sa hun. Søreide mente myndighetene i Sverige og Finland har vist et enormt mot i å ta grunnleggende beslutninger med tanke på medlemskap i NATO. 

– I Sverige har det handlet om identitetspolitikk. I Finland om sikkerhetspolitikk. 
Søreide advarte mot å tenke at Norge, Sverige og Finland alltid har sammenfallende interesser i geopolitikken. 

– Deres fokus er Østersjøen, mens vårt strategiske hovedansvarsområde skal være i nord. Vi har nesten ti prosent av vår befolkning i nord. Det er det ingen andre arktiske land som har. Det er unikt og helt annerledes enn andre steder.

Søreide pekte på at arbeidsdeling mellom landene er viktig, og at en viktig oppgave for Norge er å skjøtte kystvakt, grensevakt, søk og redning. Likevel fortsatte hun å advare om hvordan vi tenker om Russland: 

– Det er lett for oss å tenke at de vi samhandler med i nord er et annet Russland. Men det er det samme regimet. Dette er et Russland som truer og angriper naboland. 

Torden og regn

Arrangementet var det aller første Nordområdepartnerskapet holdt i lavvoen på toppen av glassheisen i Arendal. Idet Anders Oskal ønsket velkommen, braker det bokstavelig talt løs utenfor med torden og regn. Stemningen i lavvoen var svært varm, men også god. Bållukt og reinsdyrskinn skapte en fin ramme rundt samtalen, og Oskals kolleger i Internasjonalt reindriftssenter serverte speket reinkjøtt og hjemmebakt polarbrød med blåmuggost og multer. 

Flere nivåer i nord

I sin innledning la Andreas Østhagen fra FNI vekt på de ulike dynamikkene i nord. Han skilte mellom   tre nivåer: det internasjonale nivået, det regionale (arktiske) og det nasjonale (norske) nivået. Han pekte på hvordan internasjonal lov og orden, handel og sjøruter, har bidratt til lav temperatur og stabilisering internasjonalt. 

– Det finnes en idé om konflikt og ressurskappløp i nord, men i virkeligheten har vi sett mye godt samarbeid mellom de arktiske statene, sa han. 

Østhagen advarte mot at Russland nå kan se ut til å legge større vekt på sikkerhetspolitikk og mindre vekt på multi- og bilaterale forhold i nord. 
– Norges forhold til Russland består av mange elementer, sa han. – Det handler om ressursforvaltning, forskning og utdanning. Området der vi ikke kan samarbeide med Russland er sikkerhetspolitikk.

Østhagen trakk fram at dagens regjering sa i Hurdalsplattformen at Nordområdene er Norges viktigste fredsprosjekt.

– Den ideen har aldri vært viktigere enn nå, understreket han.