Forskning på alt liv i havet har blitt viktig i en tid hvor miljø og bærekraft har kommet høyt på dagsorden. Havressursene vi mennesker ønsker å utnytte handler ikke bare om fiskeri, men også om små enzymer som kan gi oss nye medisiner eller teknologiske løsninger. Når Norge skal forske på havgenomet – alt liv i havet – står ulike interesser mot hverandre.

Prioriteringene norske myndigheter og Forskingsrådet gjør, lar økonomiske interesser få stor innflytelse og store forsprang på bekostning av andre typer aktører. Det kommer fram i en fersk masteravhandling. 

Blå vekst i fokus

I en ny masterstudie undersøker Tuva Saltermark kartleggingen og bruken av marin genetisk informasjon og materiale i Norge.

Hun legger under lupen dokumentene "The Ocean Genome" fra Det internasjonale havpanelet og Senter for Hav og Arktis' rapport om havgenomet, som begge fremhever havgenomforskning som en "trippel-vinn".

– Problemet er at økonomisk vekst og kartlegging av havressurser kan bli fremstilt som bærekraftig, selv når de ikke er det, forklarer Tuva Saltermark. Det er dette som kalles blåvasking.

Rapportene ser for seg tre sentrale gevinster: 

1)    Økt kunnskap om marint liv og marin evolusjon
2)    At land lettere skal kunne lage reguleringer og ivareta marint liv i lys av klimaendringer og miljøpåvirkninger
3)    Muligheter for økonomisk vekst gjennom blå bioøkonomi, inkludert utvikling av ny bioteknologi og oppdrettsnæring.

– Problemet er at økonomisk vekst og kartlegging av havressurser kan bli fremstilt som bærekraftig, selv når de ikke er det, forklarer Tuva Saltermark. Det er dette som kalles blåvasking. Saltermark har skrevet master ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. 

Havgenom-forskningen kan gi oss bedre forutsetninger for å regulere og ta vare på marint liv på en bærekraftig måte. Forskningen kan avsløre hvordan marine arter påvirkes av klimaendringer og miljøbelastninger, og finne ut mer om artenes evne til å tilpasse seg endringene. Dette er viktige elementer når Norge argumenterer for hvorfor vi skal forske på alt liv i havet. 

Mens EU stilte strenge krav til at rettferdighet og inkludering, stilte Norges Forskningsråd kun ett krav: at to industriaktører skulle være partnere.
 

– Men det kan se ut til av Norges Forskningsråd og andre nasjonale aktører har latt økonomiske interesser få størst innflytelse i forskningsprosessene. Utforskningen av havgenomet skal gi nye muligheter innen det som kalles blå økonomi, inkludert ny bioteknologi og fiskeoppdrett, sier Tuva Saltermark.

I utakt med EU

I masteroppgaven sin oppdaget Tuva Saltermark at norsk forskningspolitikk er i utakt med europeisk forskningspolitikk på havgenomfeltet. Mens EU stilte strenge krav til at prinsippene rettferdighet, likestilling, mangfold og inkludering (JEDI-prinsippene) skulle ligge til grunn for tildelinger av forskningsmidler innen Earth BioGenome Project (EBP), hadde Norges Forskningsråd kun ett kriterium: at to industriaktører skulle være partnere i prosjektene som fikk tildelinger.

EU baserer seg på grundig komitearbeid før forskningspenger blir gitt. Komiteene er utviklet av de europeiske forskningsinstitusjonene. – I Norge har vi ikke engang slike komiteer som ser på rettferdighetsaspekter, sier Saltermark. Natur, lokale kystsamfunn og urfolk stiller dermed svakere. 

Et sentralt funn i Saltermarks masteroppgave er at finansieringskriteriene til Norges forskningsråd (NFR) påvirker hva slags forskning vi får, og hvem det gagner. 
– Dagens kriterier favoriserer kommersielle interesser, og overser rettferdighets- og inkluderingsprinsipper, finner Saltermark.

Norge har forpliktelser

Kristin Rosendal er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og har forsket på politikken knyttet til genressurser i mange år. 
– Saltermarks funn reiser spørsmål ved Norges forpliktelser i miljørettet forskning, og om vår rolle i Det internasjonale havpanelet, forklarer Rosendal. Resultatene til Saltermark tyder på mangel på åpenhet og rettferdighet i forskningens beslutningsprosesser.

– En ensidig økonomisk tilnærming kan begrense andre viktige perspektiver i forskningen, sier hun. 

Rosendal mener det er nærliggende å tenke seg at når kommersielle interesser har en hånd på rattet fra begynnelsen av prosessen, får de mange fordeler på lengre sikt. 

– Næringsaktørene kjenner prosessene godt, har hatt mulighet for å påvirke dem, og vil dermed ha mange fordeler i fortsettelsen. De får et forsprang sammenlignet med aktører som i større grad målbærer hensynet til miljø og samfunnsmessige behov, for eksempel for kartlegging av biologisk mangfold. Disse andre hensynene kan utelukkes når relevante aktører ikke engang vet at prosessene pågår, og hva de inneholder, sier Rosendal.

Fare for at viktige arter overses

Den norske delen av Earth BioGenome Project (EBP-Nor) er et ikke-kommersielt initiativ. Men Saltermarks masteroppgave avdekker at EBP-Nor, i motsetning til sitt europeiske motstykke, mangler et gjennomsiktig og rettferdig system for valg av arter som skal kartlegges. 
– Dette kan føre til at arter med økonomisk potensial for industrien prioriteres, mens andre like viktige arter overses, sier Rosendal.

Saltermark påpeker at Norges deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter blir mindre sammenlignbare når ikke de samme kriteriene legges til grunn: 

– Norge var tidlig ute med å lyse ut midler. NFR burde justere kriteriene sine i tråd med EU sine slik at forskningsresultatene kan brukes på tvers, mener hun. 

Saltermark konkluderer i masterstudien med at Norge må få på plass mekanismer som sikrer transparent, rettferdig og ansvarlig forskning sånn at Norge kan overholde sine forpliktelser knyttet til natur og miljø. 

– Dette er sentrale forpliktelser fremhevet både av Det internasjonale havpanelet, Senter for Hav og Arktis og EBP-Nor, sier hun. 

Hun påpeker også at det er viktig å avklare hvordan næringslivet påvirker forskingen på havgenomet. 

– Politiske, økonomiske og etiske utfordringer må løses i sammenheng. Inkludering av ikke-kommersielle aktører som lokale kystsamfunn og urbefolkning er viktig både for sosial rettferdighet og bærekraft. 

Disse forskningsprosjektene stiller sentrale spørsmål om hvordan de økonomiske godene fra havgenomet skal fordeles og eies, noe som må sees i tilknytning til Norges Havressurslov, mener Saltermark. – Denne loven sier at økonomiske goder fra viltlevende marine ressurser skal være til gagn for kystbefolkninger og bosetningene der. 

Forskningsprosjektene er også med på å påvirke hvordan Norges havøkonomi skal videreutvikles. – Som foreslått av Senter for Hav og Arktis vil utforskning av havgenomet kunne brukes til vekst i oppdrettsnæringen ved å kommersialisere nye akvakulturarter som kveite og steinbit, men slik utvikling vil kunne ha store påvirkninger på både natur og kystfiske, påpeker Saltermark. 

Potensialet for bærekraftig havforvaltning er stort ved bruk av genetisk informasjon fra havgenomet. 

– Men det krever en inkluderende og åpen tilnærming for å sikre at forskningen tjener både miljøet det forplikter seg til å ivareta, og samfunnet på en rettferdig måte. 

Referanse: 
“Whose Ocean Genome? Unveiling the Imaginaries at Play in the Exploration and Use of Marine Genetics in Norway”. Tuva Saltermark, Master thesis, University of Oslo, 2023
 

Fakta Havgenomet: 

Havgenomet er arvematerialet i det totale marine biologiske mangfoldet. De økologiske og evolusjonære prosessene havgenomet står for, er avgjørende for mengden, stabiliteten og tåleevnen til alle biologiske ressurser. Kilde: Senter for Hav og Arktis

Fakta Det internasjonale havpanelet:

Det internasjonale havpanelet skal jobbe for bærekraftig havforvaltning. Havpanelet består av stats- og regjeringssjefer fra 14 land og har siden opprettelsen i 2018 vært ledet av Norges statsminister sammen med presidenten i Palau. 

Innen 2025 år skal nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene skal være underlagt helhetlige forvaltningsplaner. Kilde: Regjeringen.no 

Fakta EBP-Nor: 

Earth BioGenome Project (EBP) er et globalt ikke-kommersielt initiativ som har som mål å sekvensere og katalogisere genomene til alle jordas 1,5 millioner eukaryote arter i løpet av ti år. EBP-Nor er det norske initiativet inn mot EBP, og er et samarbeid mellom de store universitetene i Norge (UiO, NMBU, UiB, NTNU, Uni Nord og UiT), forskningsinstituttet SINTEF og de ikke-akademiske institusjonene REV Ocean, The Life Science Cluster og ArcticZymes Technologies. Sammen skal de sekvensere og katalogisere alle Norges 45 000 arter. Kilde: EBP-Nor.

Tekst: Anna Valberg