Innen denne rammen forsker instituttet på følgende temaområder:

• Global miljøpolitikk og miljørett
• Klimapolitikk
• Havrett og havpolitikk
• Biologisk mangfold og genressurser
• Polar og russisk politikk
• Europeisk energi- og miljøpolitikk
• Kinesisk energi- og miljøpolitikk

FNIs mål er å forstå drivkreftene i norsk og internasjonal miljø- og ressurspolitikk og gi faglige bidrag til politiske løsninger på disse områdene. Instituttet ønsker også å øke forståelsen av hvordan Norge påvirkes av og selv kan påvirke de internasjonale rammebetingelsene på disse områdene.

Instituttets hoveddisipliner er statsvitenskap og folkerett, men FNI har også forskere med bakgrunn fra økonomi, sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier. I tillegg har instituttet særlig språk- og regionalkompetanse på Russland og Kina.

FNIs stab teller for tiden ca. 50, inkludert ca. 40 forskere og 3-6 studentstipendiater. Direktør siden desember 2019 er Iver B. Neumann.

Instituttet arbeider med anvendte forskningsprosjekter, utredninger og evalueringer, men har også en tung akademisk komponent i sin virksomhet.

FNIs finansieringskilder omfatter Norges forskningsråd, norske offentlige myndigheter, næringssammenslutninger, private firmaer, EU-kommisjonen og utenlandske forskningsstiftelser. Årlig omsetning er på rundt 40 millioner kroner.

FNI samarbeider med en rekke institusjoner og forskere i inn- og utland. Instituttet søker å gjøre sin kompetanse tilgjengelig og relevant for brukere såvel som for allmennheten. FNIs forskningsresultater publiseres hovedsakelig i internasjonale akademiske tidsskrifter og bøker. Instituttet har også sin egen rapportserie.

FNI er forskningsarmen til Fridtjof Nansen-stiftelsen på Polhøgda som ble opprettet i 1958 for å drive forskning innen Fridtjof Nansens interesseområder og for å forvalte eiendommen Polhøgda, Nansens hjem. Stiftelsen ledes av et Styre med seks medlemmer som velges av et Råd. Styret utnevner instituttets direktør, for perioder på fire år om gangen.